(14.10.25) Mye mystisk skal skje de neste ukene om ikke dette albumet vil ligge på min Topp 10 for 2025. For en låtskriver Suzanne Vega er! Og for en formidler hun er!
(10.10.25) Ikke døm en bok etter omslaget, heter det, men det er himla vanskelig når «designet» til gruppa er så harry. Navn, cover, masken som vokalist Waylon Reavis tilsynelatende bor i. Ingenting ved A Killer’s Confession fristet til at jeg skulle sjekke det ut.
(08.10.25) Jeg finner bare ett album denne høsten som tåler sammenligning med «Folk-A-Dots». Den utgivelsen er signert Robert Plant.
(06.10.25) Deluxe-utgaven er utrolig nok enda bedre enn originalen.
(03.10.25) Behagelig, velspilt, interessant, variert, og rett og slett utrolig bra.
(03.10.25) Hun gir oss et album som danser bort alt mørke. En av årets store utgivelser.
(02.10.25) «Glenwood» er muligens en av mektigste låtene som har kommet i år. Så mye smerte, lengsel, traumer og anger.
(30.09.25) Leiter du etter hypermoderne, men likevel klassisk folkemusikk av typen folk rock? Robert Plant kommer deg til unnsetning.
(27.09.25) Lydbildet er massivt. Ikke musikk å gjøre hagearbeid til. Skitbra.
(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.
(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.
(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.
(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!
(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!
(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.
(19.09.25) De 11 låtene glir behagelig av gårde, med et uttrykk som både føles tidløst og smått eksperimentelt. Låtene glir forbi som skyer man nikker til, men ikke helt husker fasongen på.
(16.09.25) Turneen begynner førstkommende fredag. Tenna i tapeten og hæla i taket!
(12.09.25) Suede er ute med sitt tiende album. De klinker til med et absolutt perfekt album, mørkt og dramatisk. «Antidepressants» viser at de fortsatt er et spennende band. Et band som fornyer seg og går videre, selv mer enn 30 år etter debutalbumet.
(10.09.25) Indiefolkrockens store helter med sitt første album som trio – etter tre års stilhet. Velkommen tilbake, skal de være.
(07.09.25) Hopalong AKA fyrer opp 2025 med et album så eksplosivt at det vil skape rystelser i hele den norske musikkstaten. Dette er nemlig resultatet av et unikt samarbeid mellom Trondheims ska-legender Hopalong Knut og den oslobaserte rap-legenden Aslak Borgersrud fra Gatas Parlament. Sammen skaper de en unik musikalsk opplevelse - et forbilde.
(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?
(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!
(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.
(23.08.25) Med sitt fjerde album, «The Clearing», bekrefter Wolf Alice sin posisjon som et av Storbritannias mest spennende band. De følger her opp «Blue Weekend» fra 2021, albumet som ga dem et stort publikum. De tar nå musikalske steg videre – inn i et landskap der 70- og 80-tallsreferanser møter moderne pop-rock med nerve og dybde.
(21.08.25) Genre skal rives i fillebiter, blandes og settes sammen helt feil – det er da magi skapes. Fra rå metalcore til sarte ballader. Og han har en stemme jeg får frysninger av, for den er så sjukt bra.
(16.08.25) Et lite, instrumentalt mesterverk? Ja, jeg vil gå så langt. Men Frode Andresen har du kanskje ikke hørt om?
(12.08.25) Rått, ærlig og akkurat passe skranglete. Slik Hurula skal låte.
(05.08.25) Når bandet kommer fra Wales og debuterer I 1997, er det nesten uunngåelig at trådene dras I retning The Manic Street Preachers. Men i tilfellet Stereophonics og Manics er det så godt som bare geografien som er sammenfallende.
(03.08.25) Det begynner å bli mange av de gamle som er «still on the top», artister som er levende bevis på at de gamle ofte er eldst. Altså best.
(01.08.25) I kategorien «lekkert dandert pop/rock» stiller skottene i elitedivisjonen.
(30.07.25) Man veit ikke alltid hva slags musikk man får servert når den nå 67 år gamle ringreven gir seg til kjenne. Men at resultatet blir bra – ja, i så måte er han garantist.
(27.07.25) Sjokkrockens mester lykkes med det meste. Her er kort sagt alt akkurat som det skal være.