
(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.

(25.09.26) Tenk at det fins et norsk band som spiller helt nyskrevne sanger som i hvert fall minner om progrockens storhetstid.

(22.09.26) 73 år gamle Chaka Khan viser seg som funkmonsteret som nekter å gå av med pensjon. Dette er virkelig bra!

(20.09.26) Det er sju år siden Beck sist ga ut et album, og på "Ride Lonesome" vender han tilbake til den melankolske og lavmælte siden av seg selv. Dette er et album som umiddelbart leder tankene mot "Sea Change" og "Morning Phase", men samtidig føles det som nok et nytt kapittel i Becks evige utforskning av sjangre og uttrykk.

(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.

(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.

(10.09.26) Plutselig er det r’n’b-takter. Og jazz. Og masse trommer. Beinharde, sjukt tekniske trommer som går rett inn i margen. Ei veldig behagelig skive.

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.

(28.08.26) De første reaksjonene på "Timeless", det posthume Prince-albumet hentet fra arkivene, har vært delte. Men bak diskusjonene om spilletid, innpakning og låtutvalg finnes det noe langt viktigere: musikken. Og der leverer "Timeless".

(25.08.26) "The Dark" er ei ufattelig velspilt skive, men den er langt fra industrial-goth-doom.

(24.08.26) «Acrobats» byr på en detaljrikdom til å miste pusten av. Et helt utenom det vanlige, popmusikalsk verk.

(13.08.26) Dette er nok noe av det rareste jeg har hørt på et par tiår. Jeg hører elementer av det jeg antar er J-Pop, men det aller meste minner om en schizofren blanding av alt jeg har hørt av skiver og konserter de siste to årene.

(12.08.26) Hvordan jeg havnet på dette bandet er jeg litt usikker på. Introen på første låta er som en galskapens sammensurium av The God Machine og Led Zeppelin, før det raser ut i beinhard goth-doom. Eller noe sånt.

(11.08.26) Det er vanskelig å høre Machine Dream uten at tankene før eller siden går til «Blade Runner». Ikke fordi norske Tomas Nerbø Smågesjø forsøker å gjenskape Vangelis, men fordi musikken befinner seg i det samme grenselandet mellom teknologi, melankoli og forestilte framtider. Dette er elektronisk musikk som først og fremst vil skape bilder.

(07.08.26) Låtene blir vrengt, de er florlette fordi gardinene er utslitte og ikke lenger skjuler brutaliten som skjer i filmen.

(05.08.26) "Music, Fashion, Film" er akkurat passe avant garde-eklektisk nok til å være både vakker, brutal, provoserende, spennende og titillerende, akkurat som god kunst skal være.

(04.08.26) «Visitors» er en maktdemonstrasjon av hva som skjer når jazz, blues, soul og pop smeltes sammen med AuDHD.

(02.08.26) Det er speisa og sprøtt, det minner overraskende mye om Charli XCX sin flørt med støymoro.

(01.08.26) Fremdeles beinhardt, men mer melodisk og bedre produksjon er kanskje den beste beskrivelsen. Låtmaterialet er mer variert og låtenes oppbygning er tøffere. Dette er ei skikkelig bergogdalbane mellom rolige og harde partier.

(30.07.26) De har virkelig funnet hverandre, på tvers av generasjoner – Brandi Carlile (45) og Elton John (79). Og søt musikk har oppstått.

(27.07.26) En litt treg start til tross. Jeg blir jo stadig overrasket over hvor variert lydbilde de egentlig har. MIW tar seg opp til store høyder.

(25.07.26) Hender det at du strever med å finne roen? Nils Petter Molvær og hans spesialkomponerte nonette kommer deg til unnsetning.

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.

(11.07.26) Hva er de lagd av, de aldrende herrene i The Rolling Stones? Nå går de på vannet.

(08.07.26) Ea Othilde smir mens jernet er varmt, produktiv dame i ung alder. Følger hun og bandet opp lovordene vi har gitt dem på veien?

(06.07.26) Madonna har fått med seg et absolutt stjernelag, og gjort "Confessions II" til en sjitkul fest.

(05.07.26) Vidunderlig. Varmere kan jeg faktisk ikke få anbefalt et album.