Hedvig Mollestad Weejuns i studio

Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


«Bitches Blues» - dette må da slekte på Miles Davis’ legendarisk «Bitches Brew» fra 1970? Albumet norske musikere så entusiastisk og med stor suksess har gått løs på i live-format?

Ikke helt, faktisk. Gjengen rundt Miles Davis under innspillinga i 1969 var jo mange nok til nesten å kunne fungere som storband. Weejun er en trio bestående Hedvig Mollestad (gitar), Ståle Storløkken (keys) og Ole Mofjell (trommer).

Storløkken er etter hvert veteran i det norske jazzmiljøet, mest kjent fra Elephant9 og Supersilent, men også som bidragsyter i utallige andre prosjekt. Ole Mofjell er et mer ubeskrevet blad, men de som følger med kjenner ham fra Signe Emmeluth’s Amoeba og frijazztrioen Days Of Maceration samt Krokofant.

I anledning utgivelsen av Bliss’ «In Motion» skreiv vi om det å kreditere komponisten i jazz-sammenheng; jazz er per definisjon et levende og alltid pågående samarbeid mellom alle de involverte musikerne. I tilfellet Weejuns er det definitivt sånn. Ta én av disse musikerne ut av trioen og erstatt med en annen, og du vil få et helt annet Weejuns.

Tidvis låter de temmelig hardt og brutalt. Ikke hele veien, langt ifra, men helhetsinntrykket er av et band som liker å spille høyt og rocka, som i «Dynamax». Jazzrock? Ja, men likevel helt annerledes – og i hvert fall helt annerledes enn den beslekta musikken Thomas Hylland Eriksen presenterte i våre spalter for fem år siden.

Fins det noter til denne musikken? Neppe – det må i så fall være i form av henvisninger til sound, stemning etc. Improvisasjon, fra ende til annen – uten på noe vis på bli frijazz i tradisjonell forstand; sånn som du gjerne forbinder med en eller flere blåsere som beveger seg i vilden sky. Og deler av den stillferdige «For a Moment I Thought I Could Hear You” er nok mer enn nøye planlagt – om enn ikke i form av et skrevet partitur, vil jeg anta. Et kordskjema, kanskje?

Det ligger i sakens natur at Weejuns først og fremst er et band for scenen. Men «Bitches Blues» egner seg definitivt også for relativt konsentrert lytting hjemme i stua. Dette er ikke bakgrunnsmusikk.

Weejuns åpna på Nesodden i går, spiller i Trondheim i kveld, i Ålesund i morgen og på Nasjonal Jazzscene i Oslo 18. april. Om du skal ut på tur, er de 2. mai å høre på Gouveia Art Rock Festival, Portugal.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hedvig Mollestad Trio rider igjen

(12.05.25) Sett gjerne ut et nabovarsel. For skal du ha fullt utbytte av denne trioen, må du gi høyttalerne dine en alvorlig omgang.


Bildespesial: Blå 25 år

(03.03.23) I disse dager er den legendariske klubben Blå 25 år. Nå i jubileumsuken pøses det på med kremgode artister og arrangementer. Onsdag kveld skulle hele tre band spille. Ganske ulik profil, fra improjazz, power-metall til doom-metall. Alle tre band med en ting til felles, i kveld skulle det kun være to medlemmer i bandet.


Storbandlederen Hedvig Mollestad

(24.11.22) Det fins ingen grenser for hvilke grenser Hedvig Mollestad er kapabel til å passere.


Bildespesial: Hedvig Mollestad Trio

(30.06.22)


Ding Dong, Hedvig Mollestad!

(20.03.21) Når Hedvig Mollestad Trio nå gir ut sitt andre album i løpet av mindre enn ett år, er det vanskelig å vite hvor man skal begynne. Da velger vi like gjerne Nederland, Melodi Grand Prix, 1975.


En klassiker, Hedvig Mollestad

(20.07.20) Snakk om gigantproduksjon! Og snakk om suksess! Maken til konsert må man antakeligvis til Molde for å finne!


Hedvig Mollestads superband

(17.06.20) Dette er tingingsverket til Vossajazz 2019. Ikke alle bestillingsverk egner seg for mer enn akkurat den ene framførelsen. Med “Ekhidna” er det helt annerledes. Det er for lengst blitt en vedvarende live-suksess, og det var på tide at verket ble foreviga i studio.


Kan jenter spille elektrisk gitar? Lytt!

(08.11.16) Hun gjør narr av alle som mener at rock har noe med kjønn å gjøre.


Nymotens, progressiv progrock

(17.01.12) En ting skal vi ikke ta fra dem, de som stadig vekk steller med progrock: De er flinke til å spille!


Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.


Poor Bambi - mangslungen støyrock

(14.07.26) På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!


Funky pop-punk med en god core-groove? Yes!

(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.