Rålekkert, Robben Ford

Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Siden han debuterte på plate sammen med Jimmy Witherspoon i 1976, har Robben Ford gitt ut over 30 album under eget navn. På 80- og 90-tallet gjorde han tre album som medlem i jazzrockbandet Yellowjackets, samtidig som han var gitarist på Jennifer Warnes’ sagnomsuste Leonard Cohen-album «Famous Blue Rainoat». I 1990 gikk han i studio med Bob Dylan for å gjøre «Under the Red Sky», og deltar ellers på plater med blant andre Joni Mitchell, Rickie Lee Jones, George Harrison, Keb’ Mo’ og Bonnie Raitt.

CV’en blir vel toppa med Miles Davis’ «Tutu» fra 1986. En allsidig herremann, denne Mr. Ford!

Denne gangen har han med seg blåsere på mange av låtene, noe som setter en spiss på hans ypperlige cover av John Lennons «Jealous Guy». Ford behandler den mye på samme måten som Jeff Beck gjorde i samarbeid med Johnny Depp da de tok for seg «Isolation».

Johnny Hendersons orgel ligger ofte midt i lydbildet, alltid like velplassert. Hvilken type musikk er det som ikke elsker lyden av det store orgelet?

Hvis du måtte lure på hva Robben Ford har å by på som gitarist, anbefaler jeg den avanserte bluesen «Black Night». Velfrisert, ja – men akk så elegant gjort. Eventuelt tittelkuttet, en instrumental signert bandlederen sjøl.

Dette er musikanteri på høyt plan. Flinkismusikk med sjel.

Vi koster på oss en Robben Ford-solo med Miles Davis i Montreux, 1986:


Del på Facebook | Del på Bluesky

Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.