Squeeze - popmusikk til å bli svimmel av

Når noe synes for godt til å være sant, er det som regel det. Men dette er helt sant: Årets utspill fra Squeeze er en pop-åpenbaring!


Du husker kanskje «Tempted»? Den er å finne på bandets fjerde album «East Side Story» (1981), og ble en megahit med Paul Carrack (Mike + The Mechanics, Roger Waters) som hovedvokalist. Sangen var tydelig inspirert av Motown-vokalgruppa The Temptations, og selveste Elvis Costello satt i produsentstolen. Du tåler uansett en oppfriskning:

Låtskriverne Chris Difford og Glenn Tilbrook kom på sett og vis band som Crowded House, Jellyfish og norske Chocolate Overdose i forkjøpet. Edgy pop music. Aldri minste motstands vei.

Mesteparten av «Trixies» ble faktisk komponert i 1974 – tre år før de unge herrene Difford og Tilbrook i det hele tatt hadde landa en platekontrakt. Av uforståelige grunner er stoffet blitt liggende - litt som Brian Wilsons «Smile». Sangene var opprinnelig tenkt som en slags rock-opera, der handlinga er lagt til en fiktiv nattklubb.

Musikken ble på ingen måte til i et vakuum. Året før hadde David Bowie levert «Life on Mars?». «The Place We Call Mars» har slående likheter, uten på noen måte å være noe plagiat. Men det er definitivt mer enn mye Bowie over den kompliserte akkordrekka, det akustiske pianoet, den Mick Ronson-aktige gitaren og ikke minst refrenget – der hele universet åpner seg.

«Hell on Earth» er Sparks på speed – glitrende! Er det Paul McCartney som dukker opp mot slutten av «Don’t Go Out in the Dark»? «You Get the Feeling» er i hvert fall Beatles’k nok:


Konsept-album? Ja, men mangfoldet i det musikalske uttrykket er mildt sagt overveldende. Her er glamrock, tango og låter i valsetakt blanda som det mest vidunderlige heksebrygg. Resultatet er kvalitets-pop som er til å bli svimmel av. Maken til overflødighetshorn!

Albumet toner ut med tittelkuttet i 6/8-dels valsetakt, men her er det bare å følge kortet du har trukket: Rykk tilbake til start – og du kan være trygg. Du vinner dette spillet med solid margin.



Del på Facebook | Del på Bluesky

Den som er lei Laibach, er lei livet

(13.10.26) Musick live skuffer absolutt ikke. Den blir storslagen i sin minimalistiske maksimalitet. Vi fikk tilstrekkelig med dystert, tungt, apokalyptisk, samfunnskritisk budskap denne kvelden.


Sheryl Crow lyser opp i høstmørket

(12.10.26) Hun synger så vakkert, og skriver så fine låter at det er til å smelte av.


En mosaikk av David Bowie

(10.10.26) Vi har vært på Bowie-utstillinger i London, og fått oss litt av en opplevelse med stjernemannen.


Akkurat sånn er det – vi bare suser avgårde

(07.10.26) Stilig. En film helt og holdent i deLillos-ånd. Det er ikke alltid like enkelt å vite man vil.


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.