Squeeze - popmusikk til å bli svimmel av

Når noe synes for godt til å være sant, er det som regel det. Men dette er helt sant: Årets utspill fra Squeeze er en pop-åpenbaring!


Du husker kanskje «Tempted»? Den er å finne på bandets fjerde album «East Side Story» (1981), og ble en megahit med Paul Carrack (Mike + The Mechanics, Roger Waters) som hovedvokalist. Sangen var tydelig inspirert av Motown-vokalgruppa The Temptations, og selveste Elvis Costello satt i produsentstolen. Du tåler uansett en oppfriskning:

Låtskriverne Chris Difford og Glenn Tilbrook kom på sett og vis band som Crowded House, Jellyfish og norske Chocolate Overdose i forkjøpet. Edgy pop music. Aldri minste motstands vei.

Mesteparten av «Trixies» ble faktisk komponert i 1974 – tre år før de unge herrene Difford og Tilbrook i det hele tatt hadde landa en platekontrakt. Av uforståelige grunner er stoffet blitt liggende - litt som Brian Wilsons «Smile». Sangene var opprinnelig tenkt som en slags rock-opera, der handlinga er lagt til en fiktiv nattklubb.

Musikken ble på ingen måte til i et vakuum. Året før hadde David Bowie levert «Life on Mars?». «The Place We Call Mars» har slående likheter, uten på noen måte å være noe plagiat. Men det er definitivt mer enn mye Bowie over den kompliserte akkordrekka, det akustiske pianoet, den Mick Ronson-aktige gitaren og ikke minst refrenget – der hele universet åpner seg.

«Hell on Earth» er Sparks på speed – glitrende! Er det Paul McCartney som dukker opp mot slutten av «Don’t Go Out in the Dark»? «You Get the Feeling» er i hvert fall Beatles’k nok:


Konsept-album? Ja, men mangfoldet i det musikalske uttrykket er mildt sagt overveldende. Her er glamrock, tango og låter i valsetakt blanda som det mest vidunderlige heksebrygg. Resultatet er kvalitets-pop som er til å bli svimmel av. Maken til overflødighetshorn!

Albumet toner ut med tittelkuttet i 6/8-dels valsetakt, men her er det bare å følge kortet du har trukket: Rykk tilbake til start – og du kan være trygg. Du vinner dette spillet med solid margin.



Del på Facebook | Del på Bluesky

Psykedeliskfolkemusikkprogjazzrockpop

(08.05.26) Dette var ei massiv sjelelig reise. Lydbildene var så intenst store og fargerike at jeg forsvant litt inn i konsertboblen, den der det eneste som eksisterer er musikken og bildene og alt utenfor er bortevekk for en stakket stund.


Ringo koser seg i gyngestolen

(07.05.26) Gode, gamle Ringo (85). Favorittbestefaren til alle som liker The Beatles. Han gir ut plater støtt og stadig, og befinner seg åpenbart på et sted i livet der det er godt å være.


Den kristne rebellen Erik Hillestad

(05.05.26) Den er en anstrengelse å lese, og den må ha vært en anstrengelse å skrive. Men det er mödan värd, som svenskene sier. 500 sider mat for tanken.


Kneecap i smulere farvann

(04.05.26) På ingen måte noen lettvekter, men hviler det en spesiell ro over denne skiva?


Maksimalt Laibach

(04.05.26) Munnharpe, søttitalls disco, beinhard techno og politisk budskap. Laibach har aldri vært minimalister, men her har maksimalismen tatt over fullstendig!


Det fins bare et United – Leeds United

(03.05.26) Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg holdt med Leeds. Hvilken historiebok!