Pjolterguys - endelig på skive

Ni låter, tjueen minutter, helt perfekt for et hardcoreband.


Brødrene Roger og Tom Andreassen har mye av skylda for at jeg sitter her i dag og skriver disse ord. Alfabetisk, må vite, jeg har ingen preferanser på hvem av dem som har mest skyld. Og jeg mener selvfølgelig «skyld» på aller, aller, aller beste måte. Life... but how to live it? var kanskje ikke det første bandet jeg så på Blitz, men jeg tipper at skivene deres var blant de første jeg kjøpte i bokkafeen. Jeg var hekta fra fjerde tone av «No More Pity» (1990).

Jeg kunne skrevet side opp og side ned om Life og resten av banda gutta har spelt i, men jeg skal jeg ikke det. Om du ikke har hørt om bassist Tom og gitarist Roger, har du gått glipp av uendelig mye bra musikk siden tidlig åttitall. Slenger du på banda til trommis Bård Mikalsen og vokalist Camilla Pedersen blir det rimelig lang liste der eneste fellesnevner er at det er himla bra band.

Pjolterguys kaller seg primært et liveband, men de har endelig greid å gi ut ei skive. Ni låter, tjueen minutter, helt perfekt for et hardcoreband. Fordelen med å høre på ei skive hjemme i stua er at jeg kan la meg imponere, aldeles ikke for første gang, over hvor teknisk dyktige de er. At de er rå live har jeg visst i noenogtredve år, men jeg har vel aldri spelt noen av utgivelsene deres på et så godt «anlegg» med så ren lyd som hodetelefonene jeg har nå.

Energien strekker seg langt inn i margen. «Hunting Season» er så himla kul og rå at den har gått på repeat når jeg har vært ute og jobbet i skauen og danset rundt stadig grønnere bjørker og over mengder av hvitveis og skogfiol. Tekstene til Roger er fantastiske, som alltid.

«When a lie is told a 1000 times, it ends up being the truth // Always someone else to blame, always someone there to shame // The good life you've been promised, well that was never for you // Another useful idiot, so cowardly obediant»

Norsk hardcore, as. Bad Religion (2024) var fett. Dette er fetere. Ferskere. Mer variert. Og sabla dyktige musikere, har jeg nevnt det? Dessuten er de support for Exploding Head SyndromeJohn Dee i slutten av måneden. Dit bør du! Jeg skal hvertfall dit og kanskje danse litt der også, om det ikke er stappfullt, da.

Låtliste: New World // Sunscreen // Fight Or Flight // Ordinary // Hive-Mind // Spark // Bombs Away // Turn Back // The Game


Del på Facebook | Del på Bluesky

Pjolterguys - endelig på skive

(12.05.26) Ni låter, tjueen minutter, helt perfekt for et hardcoreband.


Bjørneboe er død. Leve Bjørneboe.

(10.05.26) Forræderen er den virkelige, den eneste helten.


The Black Keys på tomgang

(09.05.26) Lille speil på veggen der, hvem er det mest slitne og giddalause bandet i verden her?


Psykedeliskfolkemusikkprogjazzrockpop

(08.05.26) Dette var ei massiv sjelelig reise. Lydbildene var så intenst store og fargerike at jeg forsvant litt inn i konsertboblen, den der det eneste som eksisterer er musikken og bildene og alt utenfor er bortevekk for en stakket stund.


Ringo koser seg i gyngestolen

(07.05.26) Gode, gamle Ringo (85). Favorittbestefaren til alle som liker The Beatles. Han gir ut plater støtt og stadig, og befinner seg åpenbart på et sted i livet der det er godt å være.


Den kristne rebellen Erik Hillestad

(05.05.26) Den er en anstrengelse å lese, og den må ha vært en anstrengelse å skrive. Men det er mödan värd, som svenskene sier. 500 sider mat for tanken.