Det er veldig enkelt å like Metric

Bemerkelsesverdig sprek pop/rock, slik vi var mest vant med å høre den på 80- og 90-tallet.


Canadierne i Metric har holdt det gående siden tidlig i vårt årtusen. Medlemmer har kommet og gått, men bandet har hele tida vært leda av vokalisten og låtskriveren Emily Haines.

De har vel gått litt under radaren her hjemme, men de som har fulgt tv-seriene «CSI:Miami» eller «Grey’s Anatomy» drar sikkert kjensel på «Monster Hospital» og «Police and the Private».


De liker seg for det meste i et noe snillere lydbilde. Det nærmeste vi kommer et hjemlig band å sammenlikne med er Briskeby. Emily Haines skriver låter i «Propaganda»-stil, og ja – noen ganger er Metric nesten like gode som a-ha! Gå gjerne rett til «Moral Compass» - hvilket synth-riff! Fire inneklemte toner mellom C og F på pianoet, og vips – du kjenner igjen effekten fra «Take on Me».

Stort mer er ikke å si. Metric sprenger ingen grenser, men lager solid pop/rock. Musikk å hygge seg til, kort sagt, og noen skikkelige blinkskudd – og det er da ikke så reint lite?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.


Poor Bambi - mangslungen støyrock

(14.07.26) På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!


Funky pop-punk med en god core-groove? Yes!

(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.