Smakfullt Rosa Faenskap

Av og til skulle jeg ønske at jeg hadde råd til et skikkelig lydanlegg. Hadde jeg hatt det, hadde jeg satt på denne skiva på full guffe – det er heldigvis langt til naboene – for den fortjener å spelles høyt!


Mitt første møte med Rosa Faenskap var med «Jeg blir til deg» (2023). Etter det har jeg hatt gleden av å se dem én gang, på Øyafestivalen der jeg ble enda mer imponert. Så var det bare å vente på neste kapittel fra bandet som ble startet en fuktig natt med to pølser.

Og nå, altså, «Ingenting Forblir». Min første tanke etter å ha hørt den var hvor intenst jeg gleder meg til sleppefesten på John Dee, for den «vanskelige» andreskiva har de fått til så det suser.

Litt flere elementer innblandet. Sju låter på 36 minutter er noen hakk lenger enn de fleste hardcorelåter pleier være. Begynner de å snuse seg litt inn i progterritorium? Tyngre, men ikke bæltungt. Det melodiske sitter like i høysetet som på «Jeg blir til deg».

Utviklingen siden forrige utgivelse har helt klart gått i retning av «mer». Større lydbilde. Flere intrikate melodilinjer. Dystrere tekster. Renere og samtidig tyngre instrumentering. Intensiteten har økt. Mer eksperimentering. Mer av det meste.

Gryta de blandet eyeliner, regnbueflagg, liksminke og metallsvette i har blitt kraftigere. Mer smakfull. Den smaker rett og slett bare nydelig.

Og jeg gleder meg vilt og hemningsløst til sleppefesten!

Låtliste: Den Svake Mannen // Faenskap For Alltid // La Barna Leve // Klarhet i Kaos // Bygg Til Himmelen // Famler I Hatet // Jeg Våkner Snart


Del på Facebook | Del på Bluesky

Til topps i riggen med Rosa Faenskap

(12.08.24) Festivaler bør være en miks av band man aldri har hørt om og band man kjenner (godt). For min del var det få artister jeg egentlig kjente noe særlig godt til, men jeg bare måtte inn på lørdagen for å se Rosa Faenskap. Jeg har faktisk gledet meg skikkelig til den konserten, helt siden jeg fant ut at de skulle spille!


Rosa Faenskap og den sinte piken Hilja

(16.01.24) «Dette bandet bare må du høre på!» sa ex-platepusheren. Vi møttes på Mistra på Gamla og mimret over hvor kåbbåj musikkbransjen var på 90-tallet. «De er helt rå! Du kommer til å digge det!»


Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.


Poor Bambi - mangslungen støyrock

(14.07.26) På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!


Funky pop-punk med en god core-groove? Yes!

(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.