Smakfullt Rosa Faenskap

Av og til skulle jeg ønske at jeg hadde råd til et skikkelig lydanlegg. Hadde jeg hatt det, hadde jeg satt på denne skiva på full guffe – det er heldigvis langt til naboene – for den fortjener å spelles høyt!


Mitt første møte med Rosa Faenskap var med «Jeg blir til deg» (2023). Etter det har jeg hatt gleden av å se dem én gang, på Øyafestivalen der jeg ble enda mer imponert. Så var det bare å vente på neste kapittel fra bandet som ble startet en fuktig natt med to pølser.

Og nå, altså, «Ingenting Forblir». Min første tanke etter å ha hørt den var hvor intenst jeg gleder meg til sleppefesten på John Dee, for den «vanskelige» andreskiva har de fått til så det suser.

Litt flere elementer innblandet. Sju låter på 36 minutter er noen hakk lenger enn de fleste hardcorelåter pleier være. Begynner de å snuse seg litt inn i progterritorium? Tyngre, men ikke bæltungt. Det melodiske sitter like i høysetet som på «Jeg blir til deg».

Utviklingen siden forrige utgivelse har helt klart gått i retning av «mer». Større lydbilde. Flere intrikate melodilinjer. Dystrere tekster. Renere og samtidig tyngre instrumentering. Intensiteten har økt. Mer eksperimentering. Mer av det meste.

Gryta de blandet eyeliner, regnbueflagg, liksminke og metallsvette i har blitt kraftigere. Mer smakfull. Den smaker rett og slett bare nydelig.

Og jeg gleder meg vilt og hemningsløst til sleppefesten!

Låtliste: Den Svake Mannen // Faenskap For Alltid // La Barna Leve // Klarhet i Kaos // Bygg Til Himmelen // Famler I Hatet // Jeg Våkner Snart


Del på Facebook | Del på Bluesky

Til topps i riggen med Rosa Faenskap

(12.08.24) Festivaler bør være en miks av band man aldri har hørt om og band man kjenner (godt). For min del var det få artister jeg egentlig kjente noe særlig godt til, men jeg bare måtte inn på lørdagen for å se Rosa Faenskap. Jeg har faktisk gledet meg skikkelig til den konserten, helt siden jeg fant ut at de skulle spille!


Rosa Faenskap og den sinte piken Hilja

(16.01.24) «Dette bandet bare må du høre på!» sa ex-platepusheren. Vi møttes på Mistra på Gamla og mimret over hvor kåbbåj musikkbransjen var på 90-tallet. «De er helt rå! Du kommer til å digge det!»


Psykedeliskfolkemusikkprogjazzrockpop

(08.05.26) Dette var ei massiv sjelelig reise. Lydbildene var så intenst store og fargerike at jeg forsvant litt inn i konsertboblen, den der det eneste som eksisterer er musikken og bildene og alt utenfor er bortevekk for en stakket stund.


Ringo koser seg i gyngestolen

(07.05.26) Gode, gamle Ringo (85). Favorittbestefaren til alle som liker The Beatles. Han gir ut plater støtt og stadig, og befinner seg åpenbart på et sted i livet der det er godt å være.


Den kristne rebellen Erik Hillestad

(05.05.26) Den er en anstrengelse å lese, og den må ha vært en anstrengelse å skrive. Men det er mödan värd, som svenskene sier. 500 sider mat for tanken.


Kneecap i smulere farvann

(04.05.26) På ingen måte noen lettvekter, men hviler det en spesiell ro over denne skiva?


Maksimalt Laibach

(04.05.26) Munnharpe, søttitalls disco, beinhard techno og politisk budskap. Laibach har aldri vært minimalister, men her har maksimalismen tatt over fullstendig!


Det fins bare et United – Leeds United

(03.05.26) Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg holdt med Leeds. Hvilken historiebok!