Smakfullt Rosa Faenskap

Av og til skulle jeg ønske at jeg hadde råd til et skikkelig lydanlegg. Hadde jeg hatt det, hadde jeg satt på denne skiva på full guffe – det er heldigvis langt til naboene – for den fortjener å spelles høyt!


Mitt første møte med Rosa Faenskap var med «Jeg blir til deg» (2023). Etter det har jeg hatt gleden av å se dem én gang, på Øyafestivalen der jeg ble enda mer imponert. Så var det bare å vente på neste kapittel fra bandet som ble startet en fuktig natt med to pølser.

Og nå, altså, «Ingenting Forblir». Min første tanke etter å ha hørt den var hvor intenst jeg gleder meg til sleppefesten på John Dee, for den «vanskelige» andreskiva har de fått til så det suser.

Litt flere elementer innblandet. Sju låter på 36 minutter er noen hakk lenger enn de fleste hardcorelåter pleier være. Begynner de å snuse seg litt inn i progterritorium? Tyngre, men ikke bæltungt. Det melodiske sitter like i høysetet som på «Jeg blir til deg».

Utviklingen siden forrige utgivelse har helt klart gått i retning av «mer». Større lydbilde. Flere intrikate melodilinjer. Dystrere tekster. Renere og samtidig tyngre instrumentering. Intensiteten har økt. Mer eksperimentering. Mer av det meste.

Gryta de blandet eyeliner, regnbueflagg, liksminke og metallsvette i har blitt kraftigere. Mer smakfull. Den smaker rett og slett bare nydelig.

Og jeg gleder meg vilt og hemningsløst til sleppefesten!

Låtliste: Den Svake Mannen // Faenskap For Alltid // La Barna Leve // Klarhet i Kaos // Bygg Til Himmelen // Famler I Hatet // Jeg Våkner Snart


Del på Facebook | Del på Bluesky

Til topps i riggen med Rosa Faenskap

(12.08.24) Festivaler bør være en miks av band man aldri har hørt om og band man kjenner (godt). For min del var det få artister jeg egentlig kjente noe særlig godt til, men jeg bare måtte inn på lørdagen for å se Rosa Faenskap. Jeg har faktisk gledet meg skikkelig til den konserten, helt siden jeg fant ut at de skulle spille!


Rosa Faenskap og den sinte piken Hilja

(16.01.24) «Dette bandet bare må du høre på!» sa ex-platepusheren. Vi møttes på Mistra på Gamla og mimret over hvor kåbbåj musikkbransjen var på 90-tallet. «De er helt rå! Du kommer til å digge det!»


Magisk kveld med Alessandro Cortini

(18.09.26) Seks ganger har jeg hatt gleden av å se Alessandro Cortini live. Fem runder med Nine Inch Nails (første gang jeg så dem var uten han) og nå på Rockefeller som solo artist. Hele «NATI INFINITI» (2024) skulle vi få servert denne kvelden.


Westside Cowboy – herlig tradisjonelt

(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.


Macklemore og Ed Sheeran - hva nå?

(16.09.26) Macklemore er ute av Ed Sheerans amerikanske stadionturné etter sine uttalelser om Palestina. Nå har flere andre artister forlatt turneen i solidaritet. Det som skulle være en av årets største popturneer har utviklet seg til en konflikt om kunstnerisk frihet, politiske ytringer, og hvem som egentlig bestemmer hva som kan sies fra en konsertscene.


The Jayhawks garanterer for kvalitet

(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


The Meffs til topps på Pstereo!

(11.09.26) Pstereo ser ut til å være i ferd med å "finne seg sjæl". Unge og ukjente band og navn dominerer.