(07.09.25) Kvelden da 25 000 mennesker fylte Lerkendal for å si farvel. Ikke bare til en konsert, men til et livsverk. Åge Aleksandersen og Sambandet sto på scenen for aller siste gang – og vi som var der, fikk være vitner til slutten på en æra.
(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!
(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?
(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.
(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!
(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.
(27.08.25) «Grovkornet» oversettes gritty til. Av og til savner jeg å skrive på engelsk. Dog, dette var en kveld for nittitallets helter og nittitallets fotos, og da blir det grovkornet!
(25.08.25) I dag, 25. september, er det 50 år siden «Born to Run» kom ut. En merkedag i Bruce Springsteens fantastiske karriere. Men i det herrens år 2025 har Springsteen-fans mye mer å glede seg over. «Tracks II: The Lost Albums» er på grensa til en overmenneskelig produksjon.
(24.08.25) Hun kan fremdeles snerre kraftfullt, om enn ikke like ungdommelig, den godeste Penelope Houston. Gitarriffene er ubedervet, og trøkket er heftig.
(23.08.25) Med sitt fjerde album, «The Clearing», bekrefter Wolf Alice sin posisjon som et av Storbritannias mest spennende band. De følger her opp «Blue Weekend» fra 2021, albumet som ga dem et stort publikum. De tar nå musikalske steg videre – inn i et landskap der 70- og 80-tallsreferanser møter moderne pop-rock med nerve og dybde.
(21.08.25) Genre skal rives i fillebiter, blandes og settes sammen helt feil – det er da magi skapes. Fra rå metalcore til sarte ballader. Og han har en stemme jeg får frysninger av, for den er så sjukt bra.
(16.08.25) Et lite, instrumentalt mesterverk? Ja, jeg vil gå så langt. Men Frode Andresen har du kanskje ikke hørt om?
(15.08.25) ”The Grateful Dead Movie” gir et unikt innblikk i de anarkistiske tilstandene som råda rundt konsertene med Grateful Dead – både på og utafor scenen.
(13.08.25) Daniel Romano's Outfit i storform og en solid, men ikke elektrisk Ane Brun ble vår beholdning på Øyafestivalens avslutningsdag. Musti skapte kontrovers ved å ønske død over det israelske forsvaret – «Death, Death to the I.D.F.!!»
(12.08.25) Rått, ærlig og akkurat passe skranglete. Slik Hurula skal låte.
(11.08.25) Irene i Fontaines D.C. leverte en konsert på Sirkus fredag kveld som mange trakk frem som et festivalhøydepunkt og Queens of The Stone Age fungerte høvelig greit som siste artist på Amfiet. Kreftkurerte Josh Homme var i strålende humør, men det var langt fra trangt blant publikum på storscenen da bandet som avlyste i fjor endelig var på plass.
(08.08.25) For å si det på Kneecap-vis: De skapte et fuckings liv i Tøyenparken!
(08.08.25) Intet band kan få publikum til å SKRIKE sånn som Wet Leg kan!
(08.08.25) Honningbarna og Heartworms varmet hjertene på Øyafestivalens andre dag.
(08.08.25) Snakk om sexy pop-show! Charli XCX overgikk alle forventninger da hun forvandla Tøyenparken til et intimt diskotek.
(07.08.25) Refused og Beth Gibbons sto for de største musikalske øyeblikkene da Øyafestivalen åpnet sine porter i går. Men en god del annet snacks, også.
(06.08.25) Øyafestivalen befinner seg i en mild Palestina-storm. Pressesjef Jonas Prangerød er palestinavenn på sin hals, og snakker fornuft.
