Det fins bare ett Backstreet Girls
Hvis du noen gang lurte på om Backstreet Girls ville overleve Bjørn Müller, kan du rolig trekke pusten. «Full Tilt Boogie» er hinsides bra.
«Thunderstorm» åpner ballet – eller angrepet, er kanskje mer fornuftig å si. Backstreet Girls anno 2026 angriper fra alle kanter, og du er sjanseløs. Henda i været, du er død.
De har gitt ut så mye fin rock’n’roll siden «Mental Shakedown» i 1986 at det er til å miste pusten av. De havna på forsida av PULS i papir før albumet var ute – takk til Thor-Rune Haugen - og 40 år seinere er det lett å glemme hva dette bandet har betydd for norsk rock.
Det blir feil å si at de noen gang har havna i skyggenes dal. Til det har de vært alt for gode. Det er likevel et faktum at det aldri ble tale om «de fem store» - det holdt med fire; Raga, DumDum, Jokke og deLillos.
«De fire store» sang på norsk, og var sånn sett mye mer nyskapende. Men BSG sto aldri tilbake for noen av dem når det kommer til musikalsk kompetanse. De var i sin tid et par Jack Daniel’s unna en millionkontrakt i Los Angeles, og hvis du noen gang har lurt på om Petter Baarli kunne sklidd inn i AC/DC uten forutgående øving kan du like gjerne gå løs på den avsluttende instrumentalen «El Pedro».
Har de noen gang vært bedre på plate? Neppe – ikke minst takket være Gaute Vaag (bass) og Jonas "Amazonas" Kjærnsrød (trommer). En soleklar forutsetning for at et rockeband av denne typen skal funke, er at kommunikasjonen trommer/bass er tait og ikke mins presis. Vaag og Kjærnsrød spiller som om de var én og samme musiker, tenker helt likt og spiller fletta av … de fleste.
Hva så med den nye vokalisten, Roar Leren? Han synger annerledes enn Bjørn Müller (R.I.P.), men egentlig like fint. Kontrollert og aggressivt på samme tid, og munnspillet hans er kjærkommet i lydbildet.
På tale om AC/DC – ”Children” er som snytt ut av nesa på heltene fra Australia. Bakgrunnen for låta er forresten morsom nok; den henter inspirasjon fra ei plagsom kråke som har slått seg til på balkongen til Petter’n. Legg til skrålinga fra skolegården rett utafor stuevinduet pluss skrikene fra unga som plaffes ned i folkemordet i Gaza, og du er i «Children».
«Woodoo Wasteland» skiller seg ut fra det tradisjonelle boogie-materialet. Her henter de faktisk fram gitarlyden fra de tidlige 80-tallsalbumene til Rolling Stones, «Emotional Rescue», «Tatoo You» og «Undercover».
Men hvis du liker denne sjangeren, behøver du verken gå på skattejakt over dammen eller krysse noen grense for å finne hva du jakter på. Gullet finner du i «Full Tilt Boogie».
Del på Facebook | Del på Bluesky