Hokka sprer positivitet fra de finske skogene
Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.
The Rasmus dukket opp i livet mitt da jeg jobbet i de dype finske skogene i Imatra i 2008, og ble en «guilty pleasure». I løpet av de siste årene har antallet finske rockeband som har havnet på favorittlista mi økt dramatisk.
Blind Channel dukket opp ved en massiv tilfeldighet, og siden har jeg vært storfæn. Derfor var det en trist beskjed å få at Joel Hokka trakk seg fra bandet, 26. april 2025, etter å ha vært med siden starten i 2013.
363 dager senere sleppes debutskiva til Hokka. Foruten Joel Hokka på vokal består bandet av Pauli Rantasalmi (The Rasmus 1994-2022) på gitar og Jimi Aslak på trommer. Utgangspunktet var ikke å starte noe nytt band; Hokka og Rantasalmi møttes og delte refleksjoner rundt å måtte forlate banda de hadde vært med å starte. Etter hvert kom toner og tekster som ble til sanger og et nytt band var født.
Et annet, kjent band har også en låt som heter "Blackbird". Muligens ble Hokka inspirert av teksten deres? Løsrivelse fra noe som har vært den største konstanten i livet i mange år er vondt og vanskelig. Én ting er sikkert – "Via Miseria IV" er en dypt personlig skive med gode tekster, slik jeg er vant med fra både Blind Channel og The Rasmus. Det beste av to verdener?
Dette er dog ingen sammenligning med deres to tidligere band, for Hokka er noe helt annet. To utrolig dyktige musikere og låtskrivere som sammen lager noe helt nytt, og fikk med seg en rå trommis.
Gitarsoundet til Rantasalmi er sjittøft, og jeg digger stemmen til Hokka. Ikke minst spiller de godt sammen. Jeg måtte le da jeg leste at blant de største inspirasjonskildene deres finner man Robbie Williams, Ozzy Osbourne, George Lucas og Quentin Tarantino.
«Finsk rock» er en vrien genrebetegnelse, men jeg sliter med å finne noe bedre og mer dekkende. Er det en ekstra positivitet, kanskje? Finland har vunnet tittelen «verdens lykkeligste land» de siste ni årene.
Skiva er akkurat passe variert til å vise frem låtskriverbredden til begge to. Den har i grunnen blitt tungt spilt siden jeg fikk den, og jeg oppdager nye elementer hele tiden.
Kanskje er det mest gledelige lettheten i "Via Miseria IV". Lekenheten. En fornyet livsgnist? Dette er ikke avslutningen av en fase, men starten på noe helt nytt. I ettertid er det alltid enklere å se at man burde gått mye tidligere, og det siste året har det nok vært mange samtaler mellom disse to. Dog er ikke fortiden tema for skiva, de ser fremover med glede og planer.
Dette er ikke Taylor Swifts oppgjør med ekser og papparazzi («Reputation», 2017) ei heller Britney Spears’ oppgjør med den toksiske maskuliniteten og misogynismen hun er, var og har blitt utsatt for hele livet («Blackout», 2007). Hokka er forbi den fasen. Dette er fremtidens finske rockemusikk. At de avslutter med Seals «Kiss from a Rose» er helt passende. Om du ikke kjenner den, les tekstene, så skjønner du.
Om de prøver seg på ESC neste år kommer jeg til å både se på, heie og stemme. Og så håper jeg de snart kommer til Oslo og speller opp til dans for oss! Du finner meg garantert på dansegølvet da.
Låtliste: Blackbird // In the Darkness // Death by Cupid's Arrow // Via Miseria // Heart Said No // Bon Apetit // Murder Ballad // Angels Fall // Serpent's Song // Kiss from a Rose
Del på Facebook | Del på Bluesky