(22.02.26) Lily Löwe har satt standarden. Hotpants og hæler - for en sleppfest! Les mer
(21.02.26) Minusgradene holder seg iskalde i Oslo sentrum en kald onsdagsettermiddag, men det stopper ikke «Metall Nordmann» i å stå ute i bort imot en time før dørene åpner. Man kjenner at det er kaldt, men alle vet at kveldens show blir brennhett. Les mer
(18.02.26) Paradise Lost kom til Oslo for å spille, og de rev ned huset med stil. Les mer
(09.02.26) Det skinner av hele bandet, det gnistrer av alle tonene og lydene og melodiene. Melodiene hopper og spretter, musikken er spenstig og aldri kjedelig.
(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.
(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!
(26.01.26) Stemningen er god og jeg må bare kjenne på veggen for å sjekke at den ikke har begynt å svette: et helt dagligdags fenomen på pønkekonserter eller partybuler på nittitallet.
(25.01.26) Den 31 år gamle amerikanske rapperen Earl Sweatshirt, gjestet Oslo og Rockefeller torsdag denne uken. Med seg hadde han materiale fra sitt ferske femtealbum "Live Laugh Love", som har høstet meget gode kritikker og som er med å bekrefte hans posisjonen som en av hiphopens mest særegne og konsistente stemmer.
(23.01.26) Da Mon Rovîa besøkte Rockefeller i forrige uke var mesteparten av låtmaterialet henta fra hans nyeste utgivelse, "Bloodline". Pål Bodin tar for seg både konserten og albumet.
(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!
(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.
(20.12.25) Årets konsertopplevelse? Ingen tvil. Årtusenets konsertopplevelse? Absolutt blant dem. Sorry til dem som ikke kom seg hit. Dere gikk glipp av noe gigantisk fantastisk intimt.
(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.
(14.12.25) Viagra Boys er fortsatt noe av det heteste du kan se på skandinaviske konsertscener. Søndag 7. desember gjorde de Sentrum Scene i Oslo til sin personlige lekegrind. Deres rene galskap, satire, fengende riff og lekne tilnærming gjør dem til et spektakulært skue som folk reiser langt for å se - og de innfrir alltid på et vis.
(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.
(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.
(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.
(26.11.25) Fra ren dødmetall til mer gothdeathdoom og videre i retning av synthproggothdeathdoom og forbi ...
(26.11.25) Noen konserter treffer deg i mellomgulvet. Andre treffer deg rett i hjernen og rister rundt på alt du trodde du visste om popmusikk. Dirty Loops på Byscenen gjorde begge deler, med et smil, et glimt i øyet og en musikalitet som får vanlig dødelige musikere til å vurdere ny karriereplan.
(25.11.25) Et passe fornøyelig gjensyn og gjenhør med de tyske elektronika-pionerene i Kraftwerk. Det enkle multimedie-aspektet tok oss tilbake til en smått forgangen estetikk og tid, og spilte en sentral rolle for at dette ble en severdig forestilling. Naivt og retro-futuristisk. Tidsreisen inneholdt selvfølgelig også en endeløs rekke hits.
(24.11.25) ‘n Alf døde i 1970. 55 år seinere står visekunstnere i kø for å holde arven hans i hevd.
(24.11.25) Låtmaterialet er variert, med et heftig rikt lydbilde og live blir det enda større. Enda råere.
(23.11.25) Akkurat så hardt, melodisk, energisk og rått som jeg forventet. Faktisk enda mer. Powerprogmetal.
(20.11.25) Melodisk progthrashdeathmetal? Absolutt et band det er verdt å følge med på videre.
(20.11.25) På sin ellevte konsert i Oslo gjør Swans det igjen: I løpet av 2 timer forvandler de Vulkan Arena til et eget, lukket univers. Det amerikanske eksperimentelle kunst-rockebandet fra New York, leverer en sjelsettende kulturell reise – majestetisk, intenst, suggerende og så massivt at både kropp og sinn er som i en renselsesprosess.
(19.11.25) Det traff en nerve i meg, det ble større enn noen annen konsert jeg har sett med dem. Mer personlig? Kan det være at Seigmen-gutta på noe vis var mer nakne enn de pleier?
(19.11.25) Kristi Brud live er råtøft, det er høyenergisk og de spiller så svetten spruter.
(17.11.25) En knapp time med Norges beste post-2000 band er absolutt ikke nok.
(14.11.25) Dan Bejar og hans seks mann sterke lag åpner overraskende sterkt. Vi lar oss fort fange i den hypnotiserende stemningen og det detaljrike lydbildet. Konserten som helhet fremstår dynamisk og innholdsrik, og gir lyst til å gå i dybden på de sju albumene vi fikk smakebiter fra.
(13.11.25) «We all know love is stronger than hate, but that isn’t very metal, so instead we say: Don’t get bitten by the wrong ones!» - klar tale fra Dr. Dead, leder for en gjeng med levende zombier som tilfeldigvis ser mer ut som ghouls - demonio necrófago, som det så fint heter på spansk. Gjenferd er så kjedelig ord, synes jeg.
(12.11.25) Livemusikk blir knapt bedre enn dette. Spidergawd, uansett format, er en fryd å se og høre. Kanskje er de Norges beste rockeband akkurat nå?
(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.
(02.11.25) Jamaicanske The Congos ble hentet ut av glemselen til Oslo World og et utsolgt Cosmopolite. De lyktes med å skape gode vibrasjoner, selv uten falsett-stemmen til Cedric Myton som ble syk kort tid i forveien. Smil og dans hvor enn du snudde deg. Rootsreggae som går rett til hjertet.
