(16.08.26) Brian Blade gjorde tre konserter under årets festival. Dette skulle bli hans mest eksperimentelle, tidvis i avdelinga avant garde.
(16.08.26) The Cure leverte en glimrende konsert med Robert Smith i storform som trekkplaster på første dag på Øyafestivalen.
(15.08.26) En rap mesterklasse fra veteranene Clipse og euforisk dansbar elektronisk musikk med Aurora og Tom Rowlands fra The Chemical Brothers var de store høydepunktene fra fredagens Øyafestival, sett fra mitt ståsted. Likevel ikke like sterk som dagen i forveien - tross at både Westside Cowboy og James K også leverte inspirerte opptredener som frister til gjenhør og gjensyn.
(15.08.26) En smak av honning, pleier Lars Lillo-Stenberg å si. En smak av behag, vil jeg si. Det ble ingen gudstjeneste i kirken denne kvelden, men kirkerommet egna seg ypperlig for denne intimkonserten.
(14.08.26) Hvis du vil smake på den gode sommerfølelsen, kan du putte jordbær i munnen. Og når du er mett, kan du fylle på med Wilco i ørene.
(14.08.26) Bunnsolid håndverk og maktdemonstrasjoner fra Nick Cave og hans gjeng og Wilco tok nok mest oppmerksomhet hos et meget voksent publikum på en usedvanlig sterk enkeltdag under Øyafestivalens andre dag i Tøyenparken. For oss var det likevel mer tidsriktige artister som Geese og Blood Orange som ga mest energi og festet seg i hjerteroten. Geese viste seg mer enn hypen verdig, og vil etter all sannsynlighet stå igjen som undertegnedes beste opplevelse i Tøyenparken 2026 med sin tøyelige, angstfylte indierock.
(13.08.26) Det så lenge ut til å skjære seg, men så kom han likevel – Nels Cline! Og hvorfor ikke, når Wilco så allikevel befinner seg i området rundt Tøyenparken?
(13.08.26) ”For jazza til en rockfestival, for rocka til en jazzfestival”, mente Gard Nilssen – og henviste til en ganske gjengs oppfatning av bandets musikk. Jeg velger å kalle dette allværsmusikk – like passende på både rock- og jazzfestivaler.
(13.08.26) Mye handlet naturlig nok om The Cures høymesse og slagerparade i Amfiet på Øyafestivalens første dag. Det var imidlertid også mye annet fint hvor franske Oklou nok gjorde mest inntrykk på denne anmelderen med sin følsomme, futuristiske electropop. Dove Ellis og Amyl and The Sniffers leverte også gode sett, og Fuzzycat Organ Quartet viste lovende takter.
(12.08.26) Som hånd i hanske. Hvem kunne passe bedre inn som fjerdemann i Tord Gustavsen Trio, enn Arve Henriksen?
(10.08.26) Festivalmusiker Brian Blade ba spesielt om Bugge Wesseltoft og Mari Boine. Lite visste han om hva han fikk på kjøpet – for det var ikke lite!
(05.08.26) Ikke bare et spill for galleriet (pling, sorry, måtte bli ordspill her ...)
(29.07.26) En av landets eldste pop/rock-musikkfestivaler, Månefestivalen (født 2001), gikk i helgen av stabelen i idylliske Gamlebyen i Fredrikstad. Tre dager med musikk, liv & røre (og vær!) - og som alltid, et svært variert program. Festivalen har i alle år vært gode til å presentere og løfte frem unge, lokale og kommende artister, i god kombo med store etablerte (hovedsaklig) norske musikere. Så også i år. Puls` fotograf, POOC, var som alltid til stede (for 23. gang) og så ca. 20 konserter.
(27.07.26) Konsert, teaterforestilling og standup, samtidig. Det er Bare Egil Band, det.
(26.07.26) Adrian Belew. Tony Levin. Steve Vai. Danny Carey. King Crimson, 1981-1984. Kanskje er BEAT supergruppen over alle supergrupper?
