(28.08.26) Hvis du bare har bittelittegrann forhold til pop/rock på 80-tallet, har du en ting å gjøre: Løp til Christiania Teater! Les mer
(24.08.26) Fra The Runaways, via L7, til Sodakill. Les mer
(21.08.26) Hun har en utrolig behagelig stemme, ingen vibrato å høre, bare vakker sang og fantastiske tekster. Les mer
(19.08.26) Jaga Jazzist og Kristiansand Symfoniorkester – et samarbeid der absolutt ingenting kunne skjære seg?
(18.08.26) Kvinne-pop er ikke kvinne-pop. Om du noen gang har gått rundt i den villfarelsen, skulle du vært på Øyafestivalens avslutningsdag.
(17.08.26) Stig Brenner er rett og slett en himla dyktig entertainer som kan trollbinde publikum uansett hva slags musikalske preferanser de har, tror jeg.
(17.08.26) Australieren har en tilstedeværelse som er både truende og forkynnende, men også sår. Få kan engasjere Øya-publikummet som ham!
(16.08.26) På Øyafestival-dagen for kvinnelige bekjennelser av ulike slag, avrundet vi kvelden med Trainspotting-minner og gamle menn som skrek om øl, heftig lysshow og dans. Det var mega selv om det også innebar at vi misset en Dagny visstnok i toppslag i Amfiet. Dette var dagen hvor Hayeminol endelig fikk et stort publikum og Girl Group viste feministisk kraft der Iceage slet litt med å få frem sitt ypperste.
(16.08.26) Brian Blade gjorde tre konserter under årets festival. Dette skulle bli hans mest eksperimentelle, tidvis i avdelinga avant garde.
(16.08.26) The Cure leverte en glimrende konsert med Robert Smith i storform som trekkplaster på første dag på Øyafestivalen.
(15.08.26) En rap mesterklasse fra veteranene Clipse og euforisk dansbar elektronisk musikk med Aurora og Tom Rowlands fra The Chemical Brothers var de store høydepunktene fra fredagens Øyafestival, sett fra mitt ståsted. Likevel ikke like sterk som dagen i forveien - tross at både Westside Cowboy og James K også leverte inspirerte opptredener som frister til gjenhør og gjensyn.
(15.08.26) En smak av honning, pleier Lars Lillo-Stenberg å si. En smak av behag, vil jeg si. Det ble ingen gudstjeneste i kirken denne kvelden, men kirkerommet egna seg ypperlig for denne intimkonserten.
(14.08.26) Hvis du vil smake på den gode sommerfølelsen, kan du putte jordbær i munnen. Og når du er mett, kan du fylle på med Wilco i ørene.
(14.08.26) Bunnsolid håndverk og maktdemonstrasjoner fra Nick Cave og hans gjeng og Wilco tok nok mest oppmerksomhet hos et meget voksent publikum på en usedvanlig sterk enkeltdag under Øyafestivalens andre dag i Tøyenparken. For oss var det likevel mer tidsriktige artister som Geese og Blood Orange som ga mest energi og festet seg i hjerteroten. Geese viste seg mer enn hypen verdig, og vil etter all sannsynlighet stå igjen som undertegnedes beste opplevelse i Tøyenparken 2026 med sin tøyelige, angstfylte indierock.
(13.08.26) Det så lenge ut til å skjære seg, men så kom han likevel – Nels Cline! Og hvorfor ikke, når Wilco så allikevel befinner seg i området rundt Tøyenparken?
(13.08.26) ”For jazza til en rockfestival, for rocka til en jazzfestival”, mente Gard Nilssen – og henviste til en ganske gjengs oppfatning av bandets musikk. Jeg velger å kalle dette allværsmusikk – like passende på både rock- og jazzfestivaler.
(13.08.26) Mye handlet naturlig nok om The Cures høymesse og slagerparade i Amfiet på Øyafestivalens første dag. Det var imidlertid også mye annet fint hvor franske Oklou nok gjorde mest inntrykk på denne anmelderen med sin følsomme, futuristiske electropop. Dove Ellis og Amyl and The Sniffers leverte også gode sett, og Fuzzycat Organ Quartet viste lovende takter.
(12.08.26) Som hånd i hanske. Hvem kunne passe bedre inn som fjerdemann i Tord Gustavsen Trio, enn Arve Henriksen?
(10.08.26) Festivalmusiker Brian Blade ba spesielt om Bugge Wesseltoft og Mari Boine. Lite visste han om hva han fikk på kjøpet – for det var ikke lite!
(05.08.26) Ikke bare et spill for galleriet (pling, sorry, måtte bli ordspill her ...)
(29.07.26) En av landets eldste pop/rock-musikkfestivaler, Månefestivalen (født 2001), gikk i helgen av stabelen i idylliske Gamlebyen i Fredrikstad. Tre dager med musikk, liv & røre (og vær!) - og som alltid, et svært variert program. Festivalen har i alle år vært gode til å presentere og løfte frem unge, lokale og kommende artister, i god kombo med store etablerte (hovedsaklig) norske musikere. Så også i år. Puls` fotograf, POOC, var som alltid til stede (for 23. gang) og så ca. 20 konserter.
(27.07.26) Konsert, teaterforestilling og standup, samtidig. Det er Bare Egil Band, det.
(26.07.26) Adrian Belew. Tony Levin. Steve Vai. Danny Carey. King Crimson, 1981-1984. Kanskje er BEAT supergruppen over alle supergrupper?
(24.07.26) Brutale-men-melodiske trommer har vært en god identifikasjon på NY metal for meg. Striking 13 låter som NY hardcore låt i gamle dager. Tungt, seigt, groovy, heftige riff og sjuke trommer.
(20.07.26) Biohazard i 2026 er like tajt og rått som det alltid har vært, og i et lite lokale som John Dee er det nesten som om kompisene dine har konsert i garasjen og har invitert deg.
(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.
(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.
(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.
(14.07.26) På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!
(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.
(06.07.26) Et strålende arrangement, med én skjønnhetsfeil: På Odderøya stoppet kampen to minutter før slutt ...
(03.07.26) Deilig, melodisk og tøff rock. Og som de kan spelle!!!
(03.07.26) Med Karpe World åpnet duoen Chirag Rashmikant Patel og Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid opp sin offentlige dagbok. Reglene: Det skulle være gøy, og de skulle gå tilbake i tid. Godt hjulpet av en rekke gjester ble det en inntrykksfull kveld på Ekebergsletta der de på meget overbevisende og eventyrlig vis oppsummerte karrieren fra da de startet som 15-åringer frem til i dag. Fyrverkeri i regn foran et dansende, grepet og rekordstort publikum.
(02.07.26) Festival - det kan på alle vis være overraskelsenes scene.
