(07.09.25) Lars Saabye Christensen entrer scenen med stokk, helt i stil med Tom Stalsbergs «Krim for eldre». Buicken skulle feire sine føreste 15 år.
(07.09.25) Kvelden da 25 000 mennesker fylte Lerkendal for å si farvel. Ikke bare til en konsert, men til et livsverk. Åge Aleksandersen og Sambandet sto på scenen for aller siste gang – og vi som var der, fikk være vitner til slutten på en æra.
(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!
(27.08.25) «Grovkornet» oversettes gritty til. Av og til savner jeg å skrive på engelsk. Dog, dette var en kveld for nittitallets helter og nittitallets fotos, og da blir det grovkornet!
(24.08.25) Hun kan fremdeles snerre kraftfullt, om enn ikke like ungdommelig, den godeste Penelope Houston. Gitarriffene er ubedervet, og trøkket er heftig.
(13.08.25) Daniel Romano's Outfit i storform og en solid, men ikke elektrisk Ane Brun ble vår beholdning på Øyafestivalens avslutningsdag. Musti skapte kontrovers ved å ønske død over det israelske forsvaret – «Death, Death to the I.D.F.!!»
(11.08.25) Irene i Fontaines D.C. leverte en konsert på Sirkus fredag kveld som mange trakk frem som et festivalhøydepunkt og Queens of The Stone Age fungerte høvelig greit som siste artist på Amfiet. Kreftkurerte Josh Homme var i strålende humør, men det var langt fra trangt blant publikum på storscenen da bandet som avlyste i fjor endelig var på plass.
(08.08.25) For å si det på Kneecap-vis: De skapte et fuckings liv i Tøyenparken!
(08.08.25) Intet band kan få publikum til å SKRIKE sånn som Wet Leg kan!
(08.08.25) Honningbarna og Heartworms varmet hjertene på Øyafestivalens andre dag.
(08.08.25) Snakk om sexy pop-show! Charli XCX overgikk alle forventninger da hun forvandla Tøyenparken til et intimt diskotek.
(07.08.25) Refused og Beth Gibbons sto for de største musikalske øyeblikkene da Øyafestivalen åpnet sine porter i går. Men en god del annet snacks, også.
(28.07.25) Gjennom helgen viste det seg at verken været, artister eller publikum sviktet Månefestivalens store bursdagsfeiring. Ikke mange festivaler med pop/rock-profil som har holdt på like lenge. Du har Øya selvsagt, arvtakeren til Kalvøya som har holdt på siden 1999, Raumarock (Åndalsnes 2002), Bukta (Tromsø 2004) - ellers ikke mange. Derfor gledelig å være tilstede og feire kvart-århundre-jubilanten.
(25.07.25) Norges triveligste festival er i gang. Månefestivalen, i gamlebyen i Fredrikstad. Mellom sjarmerende småhus og gamle festningsbygg, er det for 25. gang duket for 3 dager med festival med musikk av ulik profil. Selve hovedfestivalen har 2 scener, Hovedscenen (Tøihusgaarden) med en kapasitet på 2500 (?) og den hyggelige bakhagen, i umiddelbar nærhet. Området har i tillegg mange ulike gratis kulturtilbud for alle. Sympatisk og mangfoldig som alltid, og Gamlebyen er kledd opp, og klar for fest.
(25.07.25) Funk-kollektivet Ghost-Note inntok Alexandraparken på Moldejazz med en selvsikkerhet som kledde dem godt. Med sjefen selv, Robert "Sput" Searight bak trommene, fikk publikum servert en kveld preget av rytmisk presisjon, lekent samspill og solid scene-tilstedeværelse.
(22.07.25) Funkens fremtid er nå - og den kommer med lysets hastighet.
(21.07.25) En minneverdig kveld preget av sjelsterk musikk av klasse, til tross for et noe lunkent publikum. Maxwell og hans band leverte en konsert preget av teknisk finesse, musikalsk dyktighet og ekte dedikasjon.
