Variert og velspilt pønk

Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Jeg er ikke synsk, men spår likevel at førstkommende fredag blir det allsang og mosh pit på John Dee, for da er det sleppefest for denne skiva og Pjolterguys. De lover «Forvent sinte låter, allsangvennlige refreng og mer energi enn du trodde var mulig fra middelaldrende menn.»

Exploding Head Syndrome (EHS) består av Eirik Ekholdt (vokal), Morten Rørvig (gitar, vokal), Jonas Andreassen (gitar), Håvard Jacobsen (bass, vokal) og Lars Kirkerud (trommer) og siden oppstarten i 2010 har de gitt ut seks skiver og spilt utallige konserter i inn- og utland.

«The Ballad of Denial» er 441 sekunder som du kommer til å ha lyst til å høre igjen og igjen. Den er rett og slett et lite mesterverk som viser hvilken musikalitet og spelleglede disse «middelaldrende mennene» besitter. Jeg forventer at de speller den på fredag.

Som seg hør og bør på ei pønk-/hardcoreskive er det både opprørske tekster og gode allsangrefreng. Allerede andre gang jeg hørte skiva gaulet jeg med. Av og til er det veldig greit med fungerende klimaanlegg så de jeg kjørte forbi slapp å høre meg.

Heldigvis er det lenge siden pønkeband låt som de ikke kunne spelle en tone, og gittar’n skulle hvertfall aldri være stemt. EHS er av den nyeste generasjonen som blander energien og råheten fra forrige årtusen med spenstig hardcore og god lyd fra dette årtusen. Det låter rett og slett dritkult.

Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.

Låtliste: Preaching to the Rats // Confessions // Age of Deviation // Deathbeds // Sinking // Scrabby // Sins of Fathers // The Lynx // Faultlines // Taste My Sauce // The Ballad of Denial


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vi har hørt Sondre Lerches «Acrobats”

(21.06.26) Sondre Lerche greide ikke lenger å sitte helt aleine med albumet han går svanger med. Ergo ble PULS bedt på en eksklusiv forhåndslytt.


Feelgood med Cardigans, Faithless og Moyka

(20.06.26) Pinlig karaoke med Cee Lo Green fikk heldigvis ikke skygge for smakfulle sett fra Faithless, The Cardigans og Moyka.


Olivia Rodrigo feat. Robert Smith

(18.06.26) Pur pop. Fullstendig uten andre hensikter enn å underholde. Gjør det noe?


Kraftskive fra Evanescence

(17.06.26) Og dævven, om ikke ei anti-Trumpsk skive fra et powerpopband skulle bli så suverent bra. Tenke seg til at noe så positivt skulle komme ut av den oransje goblinen.


Energisk fusjon av synthpop og oi

(17.06.26) Gjengvokal, synthpop og oi i skjønn forening splittet hardcore- og punkpublikummet timer før Norge slo Irak da Edmonton, Canadas Home Front gjestet Norge for aller første gang. Enten sang man med og digget vilt eller så gikk man etter en stund da man opplevde det hele for generisk. Energisk var det i hvert fall - og hardt og skjærende.


Sjitkult med Dogstar

(14.06.26) Dette er ikke et band som speller for å tjene store summer eller bli superstjerner, jeg kan se for meg at de jammer i en halvåpen garasje mens de skravler om løst og fast, som på film.