Tons of Rock: brenn. - mye mer enn en pønkparodi

“Neste låta er – jeg har ikke setlista så jeg vet ikke hva den er – jeg er så dum!” Kan man unngå å bli sjarmert av slikt? Enkelte konserter kan være kjedelige i sin perfekthet. Når man føler at man like gjerne kunne sittet hjemme og hørt på skiva på et supert musikkanlegg, da undres jeg over hvorfor jeg går på konserter. brenn. er unge og kule og jeg har skrevet “Pønkeparodi?” i notatboka.

brenn. / Tons of Rock, Ekebergsletta / 23.06.23

Av Siri Bjoner // 01.07.23

NOPA skriver: “Energien til brenn. traff oss rett i magen, og vi fikk lyst til å gjøre væpna revolusjon mot synthpopen” i begrunnelsen for at brenn. fikk NOPA-stipendet 2019. Jeg er i grunnen helt enig. De er et fantastisk sprekt band – bokstavelig talt – og jeg hadde voktet meg vel for å ha en utett drivstofftank i nærheten av dem, for det hadde brent godt!

Rémy Malchère og Edvard Smith startet brenn. i 2017 og har høstet mange lovord og en Spellemannpris, i tillegg til et utall nominasjoner til forskjellige priser. Unge, spreke, morsomme og innovative norske band, det er en kategori som blir større og større for meg med Skov, Fieh og nå brenn. De imponerte Helmer (11) og Tilda (13) på Miniøya tidligere i sommer, de imponerte Per-Otto med konserten på Månefestivalen i 2021 og jaggu tror jeg de imponerte Arild med utgivelsen Vandrer på solskinn i fjor vinter.

Neste gang du ser dem spille i området ditt, og tenker “Har jeg lyst til å se dem?” bør svaret være et høyt og tydelig JA! Jeg skal i hvert fall følge med på konsertplanene deres fremover. Dette var morsomt, energisk og bra. Pønkeparodi? Absolutt ikke. Knallgode tekster, tight og god spelling, fin vokal og publikum slukte det rått.

Setliste: Ingensteds, Jeg gir opp, Gi meg litt fred, Du lar mig henge, men, Aura, Deepfake, Mystisk, Keen, Vandrer på solskinn, Du og Jeg

Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Bury Tomorrow

(06.07.23) “I WANT TO SEE A THOUSAND CROWD SURFERS IN HERE”, brøler Daniel Winter-Bates - og det er bare å synes synd på pitvaktene som gjør sitt aller beste, selv om de er smått underbemannet. Publikum tok det som en klar utfordring, og veltet over barrikadene - litt som lemenscenen i “Resident Evil: Afterlife” (2010).

Tons of Rock: Witch Club Satan, småprovoserende provokatører

(29.06.23) “Blood, nudity and extreme black metal” frister Tons of Rock med i infoen om Witch Club Satan (WCS) - som om det skal være noe provoserende. Jeg tror ikke at vi syntes at band som Rockbitch og Tribe 8 var spesielt provoserende på 90-tallet, kanskje fordi vi ikke er svenske? Verre var det da Per (jeg tror i hvert fall det var Per, men det er meget mulig det var Kristoffer) hadde et lite – skal vi kalle det “uhell”? - under en Gartnerlosjen-konsert på Rockefeller som involverte litt for lite klær og en støvsuger.

Tons of Rock: Party med In Flames!

(29.06.23) Gleden over å se In Flames to ganger på et halvt år – fantastisk! Først i Spektrum i desember i fjor, og nå i solsteiken på Ekebergsletta. Og gjenhør med min favoritt power ballad “Alias”! Den er myk som silke. Som man har feila litt på og kjørt i vaskemaskinen på kokvask. Og full sentrifugering.

Tons of Rock: At The Gates - litt mye ...

(29.06.23) Jeg fikk ikke med meg At The Gates da de spilte support for In Flames i Spektrum i desember, så endelig skulle jeg få sett kompisene til mine favorittsvensker. Göteborg-metallband driver ikke med stæsj som konfetti og pyro, men gutta hadde en reproduksjon av et antikt veggteppe som sceneteppe (eller kanskje det var ekte?).

Tons of Rock: Gojira - komplekst og vakkert

(25.06.23) Mitt første møte med Gojira var i Oslo Spektrum for snart et år siden. Jeg har hørt mye på dem siden det. At jeg i den anmeldelsen tok feil på et punkt (om gjenforeningen av Pantera) er jeg i grunnen bare glad for.