Et strålende kikcoff for norsk rock i 2022!

Nå kan du føle deg brennmerka. For du er rett og slett nødt til å høre dette. brenn.!


Jeg blir alltid smått irritert på band som forlanger special service når det gjelder navnet. Her skal det være liten b i brenn, og punktum etter brenn. Altså: brenn. Jeg tenker – det får være nok med a-ha. Samtidig som jeg skynder meg å legge til at a-ha – ja, de får faktisk lov å tillate seg nøyaktig hva de måtte ønske. Den som er verdensmester i pop nyter visse privilegier. Sånn er det bare.

Ikke mange drar umiddelbart kjensel på navnene Edvard Smith Save og Rémy Malchère Pettersen. De er rockeduoen brenn. (Her var det naturlig å sette punktum.) De fikk Spellemannprisen for sitt debutalbum «Elsker» i 2019, og lekte seg året etter med et album de kalte «Demoer» - og som faktisk besto av demoer. Fiffige karer.

Nå åpner de 2022 med et brak. De synger stadig på norsk, men det låter … Foo Fighters?

Kan vi benevne dem som en miks av Kaizers Orchestra og DumDum Boys?

Hele albumet er punk, rock og pop i skjønn forening. Og det låter virkelig ikke «primitivt». Dette er en studioproduksjon det lukter svidd av! Øya har ikke booka dem. Så dere andre som vil arrangere festival denne sommeren – finn fram e-mailen, og send brev til brennes.’s (?) managementet.

Om de får til noe av det samme live som de gjør i studio, vil de være en garantert sensasjon.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: brenn. - mye mer enn en pønkparodi

(01.07.23) “Neste låta er – jeg har ikke setlista så jeg vet ikke hva den er – jeg er så dum!” Kan man unngå å bli sjarmert av slikt? Enkelte konserter kan være kjedelige i sin perfekthet. Når man føler at man like gjerne kunne sittet hjemme og hørt på skiva på et supert musikkanlegg, da undres jeg over hvorfor jeg går på konserter. brenn. er unge og kule og jeg har skrevet “Pønkeparodi?” i notatboka.


Miniøya: brenn.

(11.06.23) brenn. er hele norges nye rockefavoritter. Gjelder det også Puls' minireportere?


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.