Et strålende kikcoff for norsk rock i 2022!

Nå kan du føle deg brennmerka. For du er rett og slett nødt til å høre dette. brenn.!


Jeg blir alltid smått irritert på band som forlanger special service når det gjelder navnet. Her skal det være liten b i brenn, og punktum etter brenn. Altså: brenn. Jeg tenker – det får være nok med a-ha. Samtidig som jeg skynder meg å legge til at a-ha – ja, de får faktisk lov å tillate seg nøyaktig hva de måtte ønske. Den som er verdensmester i pop nyter visse privilegier. Sånn er det bare.

Ikke mange drar umiddelbart kjensel på navnene Edvard Smith Save og Rémy Malchère Pettersen. De er rockeduoen brenn. (Her var det naturlig å sette punktum.) De fikk Spellemannprisen for sitt debutalbum «Elsker» i 2019, og lekte seg året etter med et album de kalte «Demoer» - og som faktisk besto av demoer. Fiffige karer.

Nå åpner de 2022 med et brak. De synger stadig på norsk, men det låter … Foo Fighters?

Kan vi benevne dem som en miks av Kaizers Orchestra og DumDum Boys?

Hele albumet er punk, rock og pop i skjønn forening. Og det låter virkelig ikke «primitivt». Dette er en studioproduksjon det lukter svidd av! Øya har ikke booka dem. Så dere andre som vil arrangere festival denne sommeren – finn fram e-mailen, og send brev til brennes.’s (?) managementet.

Om de får til noe av det samme live som de gjør i studio, vil de være en garantert sensasjon.


Del på Facebook | Del på Bluesky

brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.


Tons of Rock: brenn. - mye mer enn en pønkparodi

(01.07.23) “Neste låta er – jeg har ikke setlista så jeg vet ikke hva den er – jeg er så dum!” Kan man unngå å bli sjarmert av slikt? Enkelte konserter kan være kjedelige i sin perfekthet. Når man føler at man like gjerne kunne sittet hjemme og hørt på skiva på et supert musikkanlegg, da undres jeg over hvorfor jeg går på konserter. brenn. er unge og kule og jeg har skrevet “Pønkeparodi?” i notatboka.


Miniøya: brenn.

(11.06.23) brenn. er hele norges nye rockefavoritter. Gjelder det også Puls' minireportere?


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.