Et strålende kikcoff for norsk rock i 2022!

Nå kan du føle deg brennmerka. For du er rett og slett nødt til å høre dette. brenn.!


Jeg blir alltid smått irritert på band som forlanger special service når det gjelder navnet. Her skal det være liten b i brenn, og punktum etter brenn. Altså: brenn. Jeg tenker – det får være nok med a-ha. Samtidig som jeg skynder meg å legge til at a-ha – ja, de får faktisk lov å tillate seg nøyaktig hva de måtte ønske. Den som er verdensmester i pop nyter visse privilegier. Sånn er det bare.

Ikke mange drar umiddelbart kjensel på navnene Edvard Smith Save og Rémy Malchère Pettersen. De er rockeduoen brenn. (Her var det naturlig å sette punktum.) De fikk Spellemannprisen for sitt debutalbum «Elsker» i 2019, og lekte seg året etter med et album de kalte «Demoer» - og som faktisk besto av demoer. Fiffige karer.

Nå åpner de 2022 med et brak. De synger stadig på norsk, men det låter … Foo Fighters?

Kan vi benevne dem som en miks av Kaizers Orchestra og DumDum Boys?

Hele albumet er punk, rock og pop i skjønn forening. Og det låter virkelig ikke «primitivt». Dette er en studioproduksjon det lukter svidd av! Øya har ikke booka dem. Så dere andre som vil arrangere festival denne sommeren – finn fram e-mailen, og send brev til brennes.’s (?) managementet.

Om de får til noe av det samme live som de gjør i studio, vil de være en garantert sensasjon.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: brenn. - mye mer enn en pønkparodi

(01.07.23) “Neste låta er – jeg har ikke setlista så jeg vet ikke hva den er – jeg er så dum!” Kan man unngå å bli sjarmert av slikt? Enkelte konserter kan være kjedelige i sin perfekthet. Når man føler at man like gjerne kunne sittet hjemme og hørt på skiva på et supert musikkanlegg, da undres jeg over hvorfor jeg går på konserter. brenn. er unge og kule og jeg har skrevet “Pønkeparodi?” i notatboka.


Miniøya: brenn.

(11.06.23) brenn. er hele norges nye rockefavoritter. Gjelder det også Puls' minireportere?


Magisk kveld med Alessandro Cortini

(18.09.26) Seks ganger har jeg hatt gleden av å se Alessandro Cortini live. Fem runder med Nine Inch Nails (første gang jeg så dem var uten han) og nå på Rockefeller som solo artist. Hele «NATI INFINITI» (2024) skulle vi få servert denne kvelden.


Westside Cowboy – herlig tradisjonelt

(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.


Macklemore og Ed Sheeran - hva nå?

(16.09.26) Macklemore er ute av Ed Sheerans amerikanske stadionturné etter sine uttalelser om Palestina. Nå har flere andre artister forlatt turneen i solidaritet. Det som skulle være en av årets største popturneer har utviklet seg til en konflikt om kunstnerisk frihet, politiske ytringer, og hvem som egentlig bestemmer hva som kan sies fra en konsertscene.


The Jayhawks garanterer for kvalitet

(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


The Meffs til topps på Pstereo!

(11.09.26) Pstereo ser ut til å være i ferd med å "finne seg sjæl". Unge og ukjente band og navn dominerer.