Loaded: Jenny Beth, den tøffeste dama vi har hørt
Franske Jehnny Beth er råskinn på scenen. I en verden der kvinner i musikkbransjen fortsatt må jobbe tre ganger så hardt for å få en fjerdedel av respekten, har Loaded virkelig slått på stortromma med artister som Fieh, LP (som identifiserer som de/dem men aksepterer også hun/henne), og Jehnny Beth.
Jenny Beth / Loaded, Kontraskjæret / 08.06.23
Fyttikatta så tøffe disse damene er. Makan til helstøpte rollemodeller for alle småjenter som græbber tak i en gitar eller et piano eller en blokkfløyte for den saks skyld og speller så det suser. Makan til fantastiske rollemodeller for foreldrene til disse jentene, som kan fortelle dem at “Ja, du KAN!”
Vi hadde tøffe damer da jeg vokste opp også, men det er en helt annen dimensjon over dagens kvinnelige artister. En helt annen kick-ass mentalitet. “A life lived in fear is equal to no life lived at all!” roper hun og publikum brøler i respons. “We won't worry about fear” og der og da så gjør vi ikke det.
Etterhvert går hun ned i piten for å synge. Overalt er det hender (og sikkert mobilkameraer) som vil hilse på og ta på henne og få et minne for livet, og hun synger og det er som hun prater med hvert enkelt menneske der.
Dette var råkult. Og jeg gjentar meg selv, men konsertlista over “band jeg bare må se igjen” har i grunnen økt dramatisk det siste året. Jeg må jo le litt, da jeg i 2015 eller 2017 eller før pandemien hvertfall tok status og innså at det nyeste bandet jeg hadde sett siden jeg flyttet fra Oslo i 2001 var Alice in Chains (2010) som “bare” hadde holdt på siden 1993. Lista over band jeg “bare må se” var atskillig kortere da.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Loaded: Tex Perkins & The Fat Rubber Band
(14.06.23) I notisboka har jeg skrevet: Tex Perkins akustisk var utrolig bra. Tex Perkins med fullt band var enda bedre. Er det mulig?
Loaded: LP, årets beste overraskelse
(13.06.23) Noen bandnavn er verre enn andre å google. Skov er et av dem, LP en annen. Selv det å søke i arkivene til PULS er utfordrende fordi man får opp alle vinylskiver som er anmeldt. Det var selvfølgelig jazzkompisen som først dro frem LP for å friste meg til Loaded. “Jeg har hørt det er råbra!” - jeg er ganske enkel å overtale.
Loaded: Fieh fyrverkeri
(11.06.23) Hva er likheten mellom Skov, Nubiyan Twist og Fieh? De er alle band som fyller scenen med unge og dyktige musikere, bra låter, energi og feststemning.
Loaded: Chuck Prophet er enda mer fornøyelig strømløs
(11.06.23) Chuck Prophet and the Mission Express var genialt. Vi var alle litt mer skeptiske til hvordan det ville låte akustisk. Prophet har fått seg en litt mer fancy (akustisk) gitar siden første konserten, Stephanie Finch er der med keyboard og Vicente Rodriguez spiller trommer og andre rytmeinstrumenter. Og det er litt kjedelig.
Tex Perkins åpnet ballet på «Loaded»
(09.06.23) Det er sommer, det er sol og det er ... torsdag, får jeg bekreftet av naboen. Første byfestivaldag i Oslo i år. Og Loaded kan trygt kalles en byfestival, midt i smørøyet på Kontraskjæret med utsikt til Rådhuset og Festningen og Oslofjorden. Kanskje til og med den ultimate byfestivalen?