Tons of Rock: Er Kvelertak landets feeeeeeteste rockeband?

Definisjonen av en bra konsert varierer med form og fasong, men en av dem må være at da jeg fikk et fullt glass øl nedover hode og nakke og rygg fordi naboen “high fiva crowd surferne og så bare sårri ass, va'kke meninga!” så tenker jeg at jaja, det er sol og varmt og det tørker vel før jeg skal gå til trikken for det hadde vært kjipt om noen trodde jeg hadde hatt en ulykke, lzm.

---

Kvelertak / Tons of Rock, Ekebergsletta / 24.06.23

Av Siri Bjoner // 28.06.23

---

Deretter gikk det hele fullstendig i glemmeboka inntil jeg skulle dusje et døgn etter fordi håret var så rart og jeg syntes det lukta litt gammel øl over alt hvor jeg gikk? Chemo brain kombinert med feeeeeeeeet konsert, as.

Kvelertak. Atter et “har hørt om men aldri hørt”-band. På vei ut av piten ser jeg fiskeforskeren ved barrikadene så jeg plasserer meg sammen med henne.

“Vokalisten er fra Moi, samme som meg!” kult, tenkte jeg, hu er kul så da er de sikkert bra også, egentlig rimelig mett på inntrykk og bra konserter og det låt jo greit nok fra piten.

Og det er litt underlig, festivalens siste konsert. Hvor forsvant tiden, det var da bare i formiddag jeg gikk opp hit første gangen? Jeg skjønner det ikke, men glemmer det i fascinasjonen over den jevne strømmen av crowd surfere som løper forbi oss. Ikke en og to som på de fleste andre konsertene, men nesten kø. Visstnok 955 eller 954 og hvordan noen greide telle dem aner ikke jeg for vaktene hadde sin fulle hyre med å hjelpe dem over barrikadene og ned på fast grunn.

Kvelertak, da. “Vi fikk beskjed om å ta det litt mer med ro men det kan bli vanskelig med denne låta” ... Det er mange som har ledd av den beskjeden, for å be dette bandet og deres fans om å roe seg er litt som å be fossen renne litt saktere. For dette rocka. Vilt og hemningsløst. Tonnevis med energi, det kokte blant publikum – at de hadde mer å gi etter fire knalltøffe dager er et under.

At et band som synger på norsk, ikke bare norsk men kav rogalænding som jeg sliter med å forstå når de prater og i hvert fall når jeg prøver å lese tekstene, at de har blitt gigantiske i utlandet skyldes kun én ting: De er et jævlig bra band (se, der bannet jeg igjen). Genre blandes uten hemninger og resultatet er så solid at jeg kan driste meg til å si meg enig i at de per i dag kanskje er Norges feeeeeeeeeteste rockeband?

“Skoggangr handler om et gammelt sagn, om ei tyskertøs som fikk en sønn som hun fødte på ei seter og han gikk barbeint” - og det er mulig jeg husket det feil, og ikke skjønner jeg teksten, men i min søken etter hvilken låt det var har jeg skjønt at alle tekstene deres handler om noe. Det er ikke tanketomme tekster om dop og damer og fyll og fest, men om ting som faktisk betyr noe.

Tror jeg. Igjen, jeg er elendig på norske dialekter (og geografi) selv om jeg én gang leste korrektur på en masteroppgave som var skrevet på graotmaolnynorsk. Det var enklere enn å lese dialekt!

Da jeg først så at Kvelertak skulle avslutte festivalen, tenkte jeg at jaja, det er sikkert greit nok, det er smart å snike seg unna tidlig for å komme seg på buss/trikk/whatever før de store massene. I stedet ble jeg stående til absolutt siste tone og enda litt lenger.

Tusenvis av mette festivaldeltakere samlet seg foran shuttlebussene ned til sentrum, og jeg konstaterte rimelig kjapt at mine stakkars såre føtter nok ville slite mindre med å gå til trikken og sitte ned til Jernbanetorget enn å stå og vente på buss og så stå på bussen. 95.238 skritt på fire dager tar på, så neste år blir det hardtrening før festivalen begynner.

“Bråtebrann” as. Klassiker. Hvilken deilige avslutning. Jeg er spent på hvordan de skal greie overgå dette neste år.

Setliste: Krøterveg Te Helvete, Blodtørst, Crack of Doom, Kvelertak, 1985, Rogaland, Evig Vandrar, Skoggangr, Fanden ta dette hull!, Nattesferd, Bruane Brenn, Mjød, Bråtebrann

---

Del på Facebook | Del på Bluesky