Loaded: LP, årets beste overraskelse

Noen bandnavn er verre enn andre å google. Skov er et av dem, LP en annen. Selv det å søke i arkivene til PULS er utfordrende fordi man får opp alle vinylskiver som er anmeldt. Det var selvfølgelig jazzkompisen som først dro frem LP for å friste meg til Loaded. “Jeg har hørt det er råbra!” - jeg er ganske enkel å overtale.

---

LP / Loaded, Kontraskjæret / 09.06.23

Av Siri Bjoner // 13.06.23

---

LP aka Laura Pergolizzi (vi liker italiensk) er en såkalt singer-songwriter som har skrevet masse bra låter for andre artister. Jeg begynner å synes at “singer-songwriter” er et ganske forslitt begrep som ikke forteller noe som helst annet enn at en artist skriver sine egne låter. Hadde jeg tenkt å lytte til noen av deres låter før festivalen? Jepp! Rakk jeg det? Nei! Tenkte jeg at dette kan kanskje bli litt traust? Definitivt!

Gitaristen har vandret rundt på området hele dagen. “Han der må være artist, skikkelig rockestjerne, så kult!” uttaler sykepleieren. Jeg skjønner raskt hvem hun mener, men er litt usikker hvilket band han i så fall skulle spilt med. Andrew Berkeley Martin er den perfekte glamrockstjerne. Når han svinser ut på scenen innser jeg at “traust” nok er feil ord og at dette kan bli skikkelig interessant.

LP sjøl vandrer ut til massiv applaus. Stormende jubel. Gliset deres synes i hele holdningen der de går mot mikrofonen. Wow, tenkte jeg. Dette blir stort! Når de må vente med å hilse Oslo fordi jubelen ikke gir seg, og alle på scenen bare smiler og gleder seg, da hopper mine forventninger rimelig høyt.

Etter konserten noterte jeg bare følgende: Rock av beste sort! For et band! For en vokalist! Perfekt festivalband! Dritkult! Jeg har ikke nok superlativer!

LP har en helt avsindig stemme som spenner langt over de fleste andre artister. Der en gjennomsnittlig artist greier 3 ⅓ oktav, ligger Axl Rose helt i topp av internasjonale artister med fem oktaver (halvparten av Tim Storms som greier ti). Rose greier neppe fem oktaver i år – og at 42 år gamle LP kommer til å knuse rekorden hans er overkommelig, for de er allerede nesten på fem. Gåsehud! Seriøs gåsehudvokal! Og det var så lekende lett og naturlig og ingen ukontrollert vibrato og jeg er imponert. Virkelig imponert.

(Den SMÅTT musikkstuderte redaktøren tillater seg å stille seg tvilende til noen av disse faktaopplysningene. Et vanlig piano spenner over drøyt seks oktaver ... og ingen vokalister greier det. Men OK, Siri - greit nok for denne gang.)

Dette er så bra at det nesten gjør vondt å vite at de ikke skal synge i timevis. Jeg vil ha dem tilbake veldig snart. Jeg vil høre dette i en ordentlig konsertsal. Aller helst vil jeg høre dem i Musiikkitalo i Helsinki, konsertsalen med den nest mest perfekte akustikken i verden (visstnok). Når Neubauten ble et helt nytt band for meg der, må LP være absolutt himmelsk. Kombinasjonen av kraftfull men sårbar stemme – jeg kjenner jeg er litt bergtatt av stemmen deres.

Martin showa gjennom hele konserten. Det samme gjorde LP. Det tok litt av da de skulle slå med tamburinen mot den ene cymbalen, endte med å knuse tamburinen som derfor måtte slås i filler og kastes til publikum. Mange som fikk med seg et minne for livet der!

At de koste seg på Loaded var tydelig. Det var skravling og glis - og hvilken herlig fremtoning! Energien fra scenen var helt absurd. Man ble nesten sliten. Plantedamen var enig i at det var gåsehudkonsert. Den varte bare så altfor kort.

Oslofolk: Dere gikk glipp av en helvetes bra konsert. At denne havner i min “topp fem konserter” for i år er jeg ikke i tvil om.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky