Rockbitch: Motor Driven Bimbo

Alt female-power-maset sitt syns jeg de kan ta og stikke der de sannsynligvis allerede har hatt mikrofonstativet tusen ganger før.


Medlemmene kaller seg Julie, The Bitch, Babe, Nikki, Beast, Epone, Luci. Noen av låttitlene er "Sex And The Devil", "Nympho", "Lucifer"... De er med andre ord ikke mors beste barn. De rapper, nemlig.

Og det er begrenset hvor lenge det er kult å høre på ei masete rappe-kjerring. Men jeg var på konserten deres i Oslo, og det fungerte mye bedre live, mener jeg. Det blir liksom litt for tamt på plate.

Personlig syns jeg 99 prosent av de rene jentebandene i verden stinker, men
Rockbitch kan faktisk spille. Det blir imidlertid litt pinlig når de på død og liv må understreke at de er så forbanna tøffe hele tiden. Det er helt greit å være frigjort, og jeg har ikke noe i mot porno, men i dette tilfellet syns jeg kanskje det blir litt for påtatt og salgstriks-aktig.

Hvor mange tror du var på konserten i Oslo for musikkens skyld, liksom?
Mars var utsolgt. Og det er vel en grei måte å livnære seg på det, men poenget er at dette ikke fungerer uten deres noe provoserende show. I 1999 er det ikke spesielt mange som blir provosert - eller i det hele tatt løfter på et øyenbryn - fordi om ei dame rapper "Fuck fuck fuck" og "sex is good" med tøff stemme?

“Motor Driven Bimbo” er en masete og kjedelig plate.

Gymlærers karakter: NG


Del på Facebook | Del på Bluesky

Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.