Rockbitch: Motor Driven Bimbo

Alt female-power-maset sitt syns jeg de kan ta og stikke der de sannsynligvis allerede har hatt mikrofonstativet tusen ganger før.


Medlemmene kaller seg Julie, The Bitch, Babe, Nikki, Beast, Epone, Luci. Noen av låttitlene er "Sex And The Devil", "Nympho", "Lucifer"... De er med andre ord ikke mors beste barn. De rapper, nemlig.

Og det er begrenset hvor lenge det er kult å høre på ei masete rappe-kjerring. Men jeg var på konserten deres i Oslo, og det fungerte mye bedre live, mener jeg. Det blir liksom litt for tamt på plate.

Personlig syns jeg 99 prosent av de rene jentebandene i verden stinker, men
Rockbitch kan faktisk spille. Det blir imidlertid litt pinlig når de på død og liv må understreke at de er så forbanna tøffe hele tiden. Det er helt greit å være frigjort, og jeg har ikke noe i mot porno, men i dette tilfellet syns jeg kanskje det blir litt for påtatt og salgstriks-aktig.

Hvor mange tror du var på konserten i Oslo for musikkens skyld, liksom?
Mars var utsolgt. Og det er vel en grei måte å livnære seg på det, men poenget er at dette ikke fungerer uten deres noe provoserende show. I 1999 er det ikke spesielt mange som blir provosert - eller i det hele tatt løfter på et øyenbryn - fordi om ei dame rapper "Fuck fuck fuck" og "sex is good" med tøff stemme?

“Motor Driven Bimbo” er en masete og kjedelig plate.

Gymlærers karakter: NG


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.