Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Herlig melodisk støy med In Flames

Første gang jeg så In Flames var høsten 1999 på Mars. Det var beintøft og rått, og man kunne nok ane at denne gjengen kom til å gjøre det stort – men at jeg skulle oppleve dem fylle Oslo Spektrum, det hadde jeg aldri trodd.


In Flames / Oslo Spektrum / 11.12.22


Svensk hardcore er kult. Svensker kan dette med melodisk støy. I kulda utenfor klaget forbipasserende over høye strømpriser og dyr mat, i de tusen hjem tennes adventslys og det bakes gule bomber og kakemenn (som visstnok er årets motejulekake). Det er bikkjekaldt hjemme men verre i byen og Blixtunnelen har kuttet ti minutter fra togturene mine mellom Ås og Oslo (i den grad togene går, det virker som det er enda flere jord- og koblingsfeil etter at de åpnet den i går). I Spektrum er det behagelig temperatur, det er fullt av folk som allerede har kost seg med Orbit Culture, Imminence og kompisene til In Flames: At The Gates.

Publikum venter mens roadiene gjør klar scenen for vokalist Anders Fridén, gitarist Björn Gelotte og resten av bandet. Fridén og Gelotte er de eneste gjenværende av besetningen som spilte på Mars. Spiller ingen rolle. Bandet er solid. De spiller fletta av det meste. Det er flagrende hår og skjegg og kjetting på baklomma og hølete bukser og power ballad. Det er litt 80-talls, men det er også så mye, mye mer. In Flames har holdt seg til den samme oppskriften siden 1990: Melodisk dødmetall. Og det er så bra! Det var bra på Mars i forrige årtusen, det var bra på Sentrum Scene for en haug med år siden, det var perfekt i Spektrum i går.

Power ballad: Ja, man må nesten kalle “Alias” det. Den er så vakker! Kveldens høydepunkt for meg kanskje? Jeg ble så glad da jeg hørte den! Skikkelig rørt! Ikke like rørt som Fridén tidvis var. Han brukte mye tid på å nyte synet av et fullstappa Spektrum, og fortalte oss opptil flere ganger hvor glad han var for å kunne spille konserter igjen, etter lockdown-helvete, hvor glad han var for at fansen fortsatt fulgte med og kjøpte skiver og merch og nå dro på konsert og sa at han aldri mer skulle ta det for gitt. Jeg tror aldri han har tatt det for gitt noensinne. Han virker som en tvers gjennom likandes kar. Og det er veldig hyggelig med en vokalist som genuint liker å skravle med publikum og dra dem med på moroa.

Så det ble ballade der enerlighterne var erstattet med mobillommelykt. “Ballade”, altså, det er hardcore vi snakker om, tross alt. Allsang på veldig mange av låtene – for vi fikk et herlig potpourri gjennom hele karrieren, fra “Cloud Connected” ('Lunar Strain', 1994) til splitter nytt materiale. Det er lite som gjør meg så varm om hjertet på en konsert som når publikummet overdøver vokalisten, og vokalisten bare applauderer - for det er nok like stort for dem at “alle” brøler med.

Det er så enkelt og så ekte, og det er som det var for 25 år siden. En bunch med musikere som speller og har det kult på scena. Dønn ærlige, verken pyro eller konfetti eller kostymer eller sminke, bare rungende gla'musikk. Vi nyter og rocker med. Jeg hadde sitteplass som etter hvert ble litt som å være på båten, for det gynget godt av alle som rocka - og det er sånn det skal være.
Dessuten har de brukt lockdown på å dra i studio. “Skiva er sjitbra og kommer neste år!” Jeg gleder meg! Det bør du også gjøre! Det vi hørte låt i hvert fall fettsomfaen. Og kanskje det blir ny turné da, i så fall er vel faren stor for at jeg skal dit også. Ganske sikkert, egentlig.

Set list: The Great Deceiver, Pinball Map, Cloud Connected, Behind Space, Graveland, The Hive, Colony, Only for the Weak, Leeches, Foregone Pt. 1, Wallflower, State of Slow Decay, Alias, The Mirror's Truth, I Am Above, Take This Life


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Party med In Flames!

(29.06.23) Gleden over å se In Flames to ganger på et halvt år – fantastisk! Først i Spektrum i desember i fjor, og nå i solsteiken på Ekebergsletta. Og gjenhør med min favoritt power ballad “Alias”! Den er myk som silke. Som man har feila litt på og kjørt i vaskemaskinen på kokvask. Og full sentrifugering.


Oslo Live: In Flames med sprek feriemodus

(15.07.10) (Oslo/PULS): Sommeren 2010 er In Flames eksklusive, da de gjør særdeles få jobber. Eller som Anders Fridén sa det foran stappfulle Kontraskjæret onsdag. "Vi är här på semester". Men det var ikke mye feriemetall på Göteborg-gjengen.


In Flames i full fyr

(01.11.08) "Den siste plata deres er ikke noe tess", har vært en vanlig frase siden "Soundtrack To Your Escape" i 2004. Live leverer imidlertid In Flames så det slår gnister, selv med nye låter i bagasjen.


In Flames - svensker i skuddet

(25.11.06) Svenskene i In Flames er i skuddet som aldri før. Hyppige plateslipp og omfattende turneer har ført bandet høyt opp på salgslistene i store deler av verden, og det er vel ingenting som tyder på at suksessen vil stoppe her. I disse dager er In Flames på Europa- turné sammen med Thine Eyes Bleed, Lamb of God, Children of Bodom og Slayer, en turné som går under det velklingende navnet "The Unholy Alliance". I forbindelse med deres konsert i Oslo Spektrum tok Puls en prat med bassist Peter Iwers om både fortiden, fremtiden og den pågående turneen.


The Unholy Alliance: Svensk seier i decibelmaraton

(19.11.06) (Oslo/PULS): Slayer er klare med sin første plate med den klassiske besetningen siden 1990, og det blir det selvfølgelig turné av. Med seg på lasset har de hatt en imponerende mengde band og i Europa turnerer de med intet mindre enn 4 andre navn på plakaten. Det blir en lang og slitsom kveld ut av sånt, faktisk for lang.


In Flames: Metaltronen er i sikte

(13.03.06) (Oslo/PULS): In Flames blir bare større og større. Etter å ha blitt passe melodiøse for det store publikumet, samt at deres diehard fans ikke har forlatt dem, så lever svenskene glade dager. Med seg på turen hadde de Sepultura, ett av 90-tallets største metalband. Det sier litt om posisjonen også.


Clayman ruler!

(10.10.00) (Oslo/PULS): Da vi ankom stedet en time etter at billettsalget hadde startet var det første bandet, Sentenced, allerede ferdig med å spille. Jeg tipper dette var ganske surt for alle dem som kom samtidig som oss og betalte 220 kroner for a komme inn. En temmelig stiv billettpris for en konsert som dette. Ikke det at det ikke var bra, for denne anmelder er godt fornøyd med kvelden.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.