Tons of Rock: Halestorm gruste alle

Egentlig skal man ikke banne skriftlig, er jeg oppdratt til, men i dette tilfellet får det bare være: Faen så rått!!! Lzzy, jeg digger deg! Loaded hadde Jehnny Beth og LP, og her kommer atter et råskinn av en kvinnestemme.

Halestorm / Tons of Rock, Ekebergsletta / 24.06.23

Av Siri Bjoner // 25.06.23

Elizabeth 'Lzzy' og broren Terrance Averell Cooper 'Arejay' Hale (nei, jeg aner ikke hvor kallenavna kommer fra) begynte å spille sammen da han var ti og hun var tretten år. Ett år senere (i 1997) ga de ut den første EPen med pappa Roger på bass (han var med i fem år), og siden har det bare gått en vei.

Jeg var forvirret i ca. 42 sekunder over at hun egentlig lignet litt på Anastacia: Blondt hår, røde briller og attitude så det holder. Heldigvis var forvirringen meget forbigående. Annet enn at begge greier holde tonen og er amerikanske, er det ingen likheter mellom de to som vokalister.

Feminist. Rollemodell. Beintøffe tekster og live har Lzzy ørten ganger mer energi og attitude enn på studioinnspillingen (men jeg rådigger teksten på denne, vreng den til du nesten sprenger høyttalerne og bare nyyyyyyt).

De var første bandet på hovedscena på torsdagen, og gruste resten av artistene den dagen. Jeg så og hørte mye bra, men det var nok ingen som kom i nærheten. Jeg tror det er en mulighet for at jeg gikk og nynnet på “The Steeple” da jeg gikk til trikken på kvelden. Jeg tror ikke jeg sang med. Jeg fikk i hvert fall ingen stygge blikk av de jeg passerte, men de hadde kanskje nok promille til at de ikke la merke til det.

Jeg trenger kanskje ikke si noe om hvem som gleder seg til de kommer tilbake til Oslo allerede 13. november? Sentrum Scene var utsolgt sist de spilte i november i fjor. Hadde jeg visst hvilken rockebombe dette var, hadde jeg vært der også!

Setliste: I Miss the Misery, Love Bites (So Do I), I Get Off, Wicked Ways, Freak Like Me, Familiar Taste of Poison, Takes My Life, Back From the Dead, Mayhem, The Steeple

Del på Facebook | Del på Bluesky

Halestorm tok Sentrum med …!

(15.11.23) Etter konserten på Tons of Rock i sommer fikk jeg litt dilla på “Back From The Dead” (2022). Halestorm greier faktisk å være like energiske på skive som på scenen. Jeg tipper de tusener som har vært på en eller flere av de tre konsertene de har hatt i Oslo de siste året er helt enig med meg.

Tons of Rock: Bury Tomorrow

(06.07.23) “I WANT TO SEE A THOUSAND CROWD SURFERS IN HERE”, brøler Daniel Winter-Bates - og det er bare å synes synd på pitvaktene som gjør sitt aller beste, selv om de er smått underbemannet. Publikum tok det som en klar utfordring, og veltet over barrikadene - litt som lemenscenen i “Resident Evil: Afterlife” (2010).

Tons of Rock: brenn. - mye mer enn en pønkparodi

(01.07.23) “Neste låta er – jeg har ikke setlista så jeg vet ikke hva den er – jeg er så dum!” Kan man unngå å bli sjarmert av slikt? Enkelte konserter kan være kjedelige i sin perfekthet. Når man føler at man like gjerne kunne sittet hjemme og hørt på skiva på et supert musikkanlegg, da undres jeg over hvorfor jeg går på konserter. brenn. er unge og kule og jeg har skrevet “Pønkeparodi?” i notatboka.

Tons of Rock: Witch Club Satan, småprovoserende provokatører

(29.06.23) “Blood, nudity and extreme black metal” frister Tons of Rock med i infoen om Witch Club Satan (WCS) - som om det skal være noe provoserende. Jeg tror ikke at vi syntes at band som Rockbitch og Tribe 8 var spesielt provoserende på 90-tallet, kanskje fordi vi ikke er svenske? Verre var det da Per (jeg tror i hvert fall det var Per, men det er meget mulig det var Kristoffer) hadde et lite – skal vi kalle det “uhell”? - under en Gartnerlosjen-konsert på Rockefeller som involverte litt for lite klær og en støvsuger.

Tons of Rock: Party med In Flames!

(29.06.23) Gleden over å se In Flames to ganger på et halvt år – fantastisk! Først i Spektrum i desember i fjor, og nå i solsteiken på Ekebergsletta. Og gjenhør med min favoritt power ballad “Alias”! Den er myk som silke. Som man har feila litt på og kjørt i vaskemaskinen på kokvask. Og full sentrifugering.

Tons of Rock: At The Gates - litt mye ...

(29.06.23) Jeg fikk ikke med meg At The Gates da de spilte support for In Flames i Spektrum i desember, så endelig skulle jeg få sett kompisene til mine favorittsvensker. Göteborg-metallband driver ikke med stæsj som konfetti og pyro, men gutta hadde en reproduksjon av et antikt veggteppe som sceneteppe (eller kanskje det var ekte?).

Tons of Rock: Gojira - komplekst og vakkert

(25.06.23) Mitt første møte med Gojira var i Oslo Spektrum for snart et år siden. Jeg har hørt mye på dem siden det. At jeg i den anmeldelsen tok feil på et punkt (om gjenforeningen av Pantera) er jeg i grunnen bare glad for.