Trygve Seim/Øyvind Brække/Per Oddvar Johansen: The Source And Different Cikadas
The Source har värt en spennende blomst i den norske jazzfloraen de siste åra, spesielt med sine jule-happenings. Med denne avleggeren på ECM tar de turen ut i verden og herrene Seim, Bräkke og Johansen framstår som mer spennende enn noen gang.
Trygve Seim fortalte et stort publikum med sin debut på ECM, "Different Rivers", at kongeriket hadde fått nok en instrumentalist, komponist og bandleder å sette på skrytelista. Med denne utgivelsen setter han og hans medkompanjonger fra studietida i Trondheim, trombonisten Öyvind Bräkke og trommeslageren Per Oddvar Johansen, nok et viktig samarbeid på det internasjonale musikk-kartet.
Utgangspunktet her er altså bandet The Source som har eksistert siden 1993. Bassisten Finn Guttormsen, som også deltar på noen av spora her, kom med i det kollektive laboratoriet i 1995. The Source har helt fra starten värt en vidåpen smeltedigel og de har samarbeida med alt fra poeter, DJ-er, rockebandet Motorpsycho, klassiske musikanter, rai-vokalister og opera-sangere og, tro det eller ei, ishockey-spillere!!!
Denne gangen er det altså et annet "husband" på ECM, strykekvartetten Cikada, som er invitert med på reisa. Brödrene Henrik, Morten og Odd Hannisdal og Marek Konstantynowicz har dukka opp på et meget fortjenestefullt vis på plater sammen med Annette Peacock, Arild Andersen, Mats Edén og Bent Sörensen og framstår også her som et meget spennende ensemble i grenseland som har med samtidsmusikk, klassisk og jazz å gjöre. I enda större grad enn tidligere deltar Cikada også på det improvisatoriske planet, noe som gjör helheten enda mer original. Dessuten er gode venner som trekkspilleren og bass-trombonisten Frode Haltli, trompeteren Arve Henriksen og pianisten Christian Wallumröd mer enn hjertelige bidragsytere ved flere anledninger.
Seim, Bräkke og Johansen har skrevet materiale som både er melodisk og löst. Noe er så vakkert og "nedpå" som vel tenkelig, mens veien i neste öyeblikk tar en skarp sving til venstre og utfordrer oss på et helt annet vis med helt frie ekskursjoner. Vi får meditative improvisasjoner, tango, en strykekvartett av den polske komponisten Lutoslawski, folke-musikk inspirerte saker og frijazz - stort sett, med andre ord.
Jeg stortrives i dette usedvanlig varierte og kuperte landskapet som ikke likner på noe annet jeg har värt i - det er stemplet på originalitet. Det eneste jeg ville hatt mer av er Trygve Seims vakre saksofontone, men det kommer forhåpentligvis om ikke lenge.
Del på Facebook | Del på Bluesky