Tons of Rock: Behemoth - Ikke-poppete dødmetall

Scenen er skjult bak en gigantisk hvit gardin og det er lett bris. Jeg undres over om den kommer til å lande på vakter og fotografer når de slipper den ned. Formløse hender og ansikter presser mot stoffet og jeg forventer nesten at klør skraper gjennom, som i en god gammeldags grøsser, for musikken hadde passet godt til det.

Behemoth / Tons of Rock, Ekebergsletta / 22.06.23

Av Siri Bjoner // 28.06.23

Blackened death metal, faktisk. For de som synes at dødmetall er litt for poppete. De er polske, de har holdt på siden 1991 og har tidvis vært veldig lite populære i Polen fordi Polen er et veldig religiøst land og satanrock vil de ha seg frabedt, takk (lista over alt man vil ha seg frabedt i Polen er i grunnen ganske lang).

Jeg treffer planteinspektøren og soppforskeren i teltet før konserten. Planteinspektøren gleder seg aller mest til Behemoth og har en slitt t-skjorte på seg, som har sett mange konserter og er godt brukt. Jeg vet at hun har god smak, selv om det kanskje er hakket for voldsomt for hva jeg normalt hører på, så det gledes.

Bandet begynner å spille. Dette er det min morfar hadde kalt piggtrådmusikk, men om man hører forbi trommene er det faktisk veldig melodisk. Jeg aner ikke hva vokalist Nergal synger (ei heller hvilket språk), men det gjør ingenting. Han har en god stemme. Bandet er dyktige. Jeg kommer neppe til å lytte til noe som helst dødmetallrelatert før neste festival, men her og nå – i sola, omringet av tusenvis av lykkelige mennesker – funker det bra.

For fans av dødmetall var nok dette en kremaften. Selv for oss som ikke er dødmetallfans var det en knallbra konsert.

Og gardinen? Den dalte sakte ned uten å treffe noen mennesker. Dog ante jeg at det var noen formløse vesener som holdt det oppe et sekund eller to for lenge til at det var tilfeldig.

Setliste: Post‐God Nirvana, Ora Pro Nobis Lucifer, Malaria Vvlgata, Conquer All, The Deathless Sun, Blow Your Trumpets Gabriel, Once Upon a Pale Horse, Daimonos, Versvs Christvs, Ov Fire and the Void, Bartzabel, Chant for Eschaton 2000

Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Bury Tomorrow

(06.07.23) “I WANT TO SEE A THOUSAND CROWD SURFERS IN HERE”, brøler Daniel Winter-Bates - og det er bare å synes synd på pitvaktene som gjør sitt aller beste, selv om de er smått underbemannet. Publikum tok det som en klar utfordring, og veltet over barrikadene - litt som lemenscenen i “Resident Evil: Afterlife” (2010).

Tons of Rock: brenn. - mye mer enn en pønkparodi

(01.07.23) “Neste låta er – jeg har ikke setlista så jeg vet ikke hva den er – jeg er så dum!” Kan man unngå å bli sjarmert av slikt? Enkelte konserter kan være kjedelige i sin perfekthet. Når man føler at man like gjerne kunne sittet hjemme og hørt på skiva på et supert musikkanlegg, da undres jeg over hvorfor jeg går på konserter. brenn. er unge og kule og jeg har skrevet “Pønkeparodi?” i notatboka.

Tons of Rock: Witch Club Satan, småprovoserende provokatører

(29.06.23) “Blood, nudity and extreme black metal” frister Tons of Rock med i infoen om Witch Club Satan (WCS) - som om det skal være noe provoserende. Jeg tror ikke at vi syntes at band som Rockbitch og Tribe 8 var spesielt provoserende på 90-tallet, kanskje fordi vi ikke er svenske? Verre var det da Per (jeg tror i hvert fall det var Per, men det er meget mulig det var Kristoffer) hadde et lite – skal vi kalle det “uhell”? - under en Gartnerlosjen-konsert på Rockefeller som involverte litt for lite klær og en støvsuger.

Tons of Rock: Party med In Flames!

(29.06.23) Gleden over å se In Flames to ganger på et halvt år – fantastisk! Først i Spektrum i desember i fjor, og nå i solsteiken på Ekebergsletta. Og gjenhør med min favoritt power ballad “Alias”! Den er myk som silke. Som man har feila litt på og kjørt i vaskemaskinen på kokvask. Og full sentrifugering.

Tons of Rock: At The Gates - litt mye ...

(29.06.23) Jeg fikk ikke med meg At The Gates da de spilte support for In Flames i Spektrum i desember, så endelig skulle jeg få sett kompisene til mine favorittsvensker. Göteborg-metallband driver ikke med stæsj som konfetti og pyro, men gutta hadde en reproduksjon av et antikt veggteppe som sceneteppe (eller kanskje det var ekte?).

Tons of Rock: Gojira - komplekst og vakkert

(25.06.23) Mitt første møte med Gojira var i Oslo Spektrum for snart et år siden. Jeg har hørt mye på dem siden det. At jeg i den anmeldelsen tok feil på et punkt (om gjenforeningen av Pantera) er jeg i grunnen bare glad for.