Gartnerlosjen: Aller Beste

«Med et så stort utvalg av godbiter å velge blant har man virkelig måtte skjære ned til beinet for å få plass til det aller beste på en enkel-CD. Det har virkelig vært en røff kamp hvor noen og enhver har måttet se sine hjertebarn forsvinne ut i det ukjente.»


Tekstutdraget er Gartnerlosjens egen forklaring av hvorfor samleplata til 90-tallets morsomste norskrockband inneholder to låter – "Kinosangen" og "Kåbbåy". Kule låter for så vidt, men det er ikke det som er poenget denne gangen. Generalene i Duplex-mafiaen har konstruert en flipp, som ironiserer over – best-of-konseptet. Vitsemakeriet balanserer på syltynn line, men som vanlig redder de seg inn i forening av det håpløst banale og det intelligente.

Innleggsheftet er en tjue sider lang bildekavalkade av Gartnerlosjens mange ansikter. (Du husker kanskje Kremfjes, grunge-imitasjonen, eller bollefesten i Roskilde 1997?) Skulle du finne på å kjøpe denne skiva, så er det nettopp for å se. Og det er sjeldent morsommere enn dette – hvert fall i cd-format.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.