Bob Dylan – vikla inn i blått

Det er Bjørn Sundquist som ønsker velkommen, der han sittende resiterer Tom Roger Aadlands norske tekst til «It’s Not Dark Yet». Mektig.

Vikla inn i blått / Det Norske Teatret / 03.10.20

Av Arild Rønsen // 04.10.20

Bjørn Sundquist tilbringer mesteparten av stykket med å sitte stille og rolig med en drink, men får springe ut i full blomst i «All Along the Watchtower». Han får til og med lov til å synge siste vers på engelsk:

All along the watchtower, princes kept the view
While all the women came and went, barefoot servants, too
Outside in the cold distance a wildcat did growl
Two riders were approaching, the wind began to howl

Og gjett om Sundquist hyler!

Det norske teatret byr på flotte kulisser, der skuespillerne vandrer fritt og ledig mellom sofakroker, pianokrakker og bardisker. Det fungerer strålende, men du skal vite at dette egentlig ikke er noen teaterforestilling. Her fins ingen handling, ingen dialoger, ingen tekst som binder sangene sammen. «Vikla inn i blått» er grunnleggende sett en konsert. Bob Dylan i coverversjon på norsk.

Dermed hviler svært mye på bandet: Håvard Stubø (gitar) – Erik Nylander (trommer) – Steinar Sønk Nickelsen (keys) – Espen Reinertsen (saksofon). Jazzmusikere, i et oppsett som ligner The Doors – ingen bassist (men Sønk Nickelsen har noen pedaler). Noen vil stusse over valget av en saksofonist i bandet, ikke akkurat noe gjengangerinstrument i Dylans katalog. Men Reinertsen sklir sømløst inn i disse arrangementene.

Bandet låter best i balladene - og de saktegående, dvelende låtene er i sterkt flertall. Uttrykket blir noe oppjaga i mer uptempo/rocka låter som «I Want You», «Tangled Up in Blue» og «Masters of War».

Vokalprestasjonene er gjennomgående veldig gode, men det er bare ett nummer som får terningen til å rulle til 6. Heidi Gjermundsen Broch i «One More Cup of Coffee» er glitrende!

Tom Roger Aadland har gjort en kjempejobb som oversetter. Eller – kanskje er omsetter et mer dekkende begrep. Det er ikke alltid like enkelt å forstå hva Bob Dylan mener; der ligger jo mye av hans genialitet som lyriker. Men dette gjør ikke jobben som «oversetter» veldig enkel. Aadland har doktorgraden i yrket.

I Det Norske Teatret talar man nynorsk. Noen ganger blir dette oppstylta, helt «unaturlig» språkføring – for faktum er jo at nynorsk er et skriftspråk, ikke et talespråk. De som bruker dialekter som ligger nær nynorsk, snakker like forskjellig som folk som bor på Montebello og i Groruddalen i Oslo. Vossingen Morten Svartveit er eksemplarisk i denne forestillinga. Han snakker og synger i en språkdrakt som han ganske sikkert har vokst opp med. Plain nynorsk.

«Vikla inn i blått» er ensemble-spill henta fra øverste hylle. Et veldig bra band.

Vikla inn i blått
Det Norske Teatret
3. oktober - og utover høsten

Del på Facebook | Del på Bluesky

(02.10.24) Bob Dylan har i mange år vært raus med å gi ut komplette bokser av turneer og uutgitt materiale fra ulike perioder av sin karriere. Opptakene fra 1974-turneen markerer et femtiårsjubileum det er verdt å bruke tid på for oss som er opptatt av den gåtefulle artisten.

(10.09.23) Et overraskende variert album. Fra Ulf Lundell-lignende synth-arrangement til det reint akustiske gitarkompet. Bob Dylan, da – som Tom Roger Aadland jo helt sjølforskyldt har kommet til å bli evig forbundet med? Jo, «Siste natta vår i lag» kunne gjerne vært et naturlig valg i «Vikla inn i blått».