Gi Rådhusplassen til Tom Roger Aadland!

To Roger Aadland er spesiell på så mange vis. Nå topper han seg sjøl, og det sier i grunnen alt.


Han har liksom blitt Norges Bob Dylan. Han er sikkert møkk lei av å høre det. Men det blir gjerne sånn, når du har mot til å gå løs på både «Blonde On Blonde» og «Blood On The Tracks» - i sin helhet, i norsk språkdrakt.

Foreløpig har hans Dylan-fascinasjon toppa seg med at han i fjor høst var hovedmann bak den fantastiske Dylan-forestillinga «Vikla inn i blått» på Det Norske Teatret.

Denne gangen er det viktigere å notere seg at Tom Roger Aadland er vår aller beste mann til å skrive Dylan-aktige original-komposisjoner. Bob Dylan greier ikke å skrive en vakrere kjærlighetssang enn «Stadig vakrare». Og Tom Roger Aadland hadde neppe makta å skru sammen disse akkord- og melodilinjene, om det ikke var for Bob Dylan.

Han åpner forrykende. «På veg til deg» ligner på låtene Ulf Lundell skreiv midt på og mot slutten av ’80-tallet. Og da snakker vi elitedivisjonen. Å, som jeg gleder meg til å høre dette live! Tom Roger Aadland burde synge denne sangen på Rådhusplassen i Oslo den dagen vi får lov til å vende tilbake til normaliteten. Da vil lyrikken i «På veg til deg» får en ekstra dimensjon. Endelig! Tilbake til livet!

Jeg veit ikke hvem som spiller fele i «Noko du såg», men leser meg til at bandet hans nå består av Kristian Kvalvaag (gitar), Mikael Lindqvist (tangenter), Ruben Fredheim Oma (bass) og Karl Oluf Wenneberg (trommer). De matcher bandet til Lars Winnerbäck. Lars Woldsdal styrer spakene i studio. Det låter storveis.

Så har vi fått en ny Birgit Lien! Men hvem faen er Hjørdis Marie?!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tom Roger Aadlands lyrikk i bokform

(11.09.25) Det er ikke mye poesi skrevet til populærmusikk som forsvarer en plass mellom to permer. Tom Roger Aadlands dikt kan leses nettopp som det – dikt.


Tom Roger Aadlands suverene solo-forestilling

(14.09.24) Dette er et særdeles dristig prosjekt. Litt tror jeg, som å stå på toppen å se 250-metersmerket langt nede i unnarennet. Tom Roger Aaadland lander stødig til tre ganger 19,5 i stil.


Tom Roger Aadland - i skyene, men med begge beina på bakken

(10.09.23) Et overraskende variert album. Fra Ulf Lundell-lignende synth-arrangement til det reint akustiske gitarkompet. Bob Dylan, da – som Tom Roger Aadland jo helt sjølforskyldt har kommet til å bli evig forbundet med? Jo, «Siste natta vår i lag» kunne gjerne vært et naturlig valg i «Vikla inn i blått».


Brennaktuell Tom Roger Aadland

(03.05.22) Sangen er skrevet i 1982. Kald krig. Atomkrig truer. På kanten av stupet. 1982 og 2022 har dessverre alt for mye til felles.


Bob Dylan – vikla inn i blått

(04.10.20) Det er Bjørn Sundquist som ønsker velkommen, der han sittende resiterer Tom Roger Aadlands norske tekst til «It’s Not Dark Yet». Mektig.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.