Gi Rådhusplassen til Tom Roger Aadland!

To Roger Aadland er spesiell på så mange vis. Nå topper han seg sjøl, og det sier i grunnen alt.


Han har liksom blitt Norges Bob Dylan. Han er sikkert møkk lei av å høre det. Men det blir gjerne sånn, når du har mot til å gå løs på både «Blonde On Blonde» og «Blood On The Tracks» - i sin helhet, i norsk språkdrakt.

Foreløpig har hans Dylan-fascinasjon toppa seg med at han i fjor høst var hovedmann bak den fantastiske Dylan-forestillinga «Vikla inn i blått» på Det Norske Teatret.

Denne gangen er det viktigere å notere seg at Tom Roger Aadland er vår aller beste mann til å skrive Dylan-aktige original-komposisjoner. Bob Dylan greier ikke å skrive en vakrere kjærlighetssang enn «Stadig vakrare». Og Tom Roger Aadland hadde neppe makta å skru sammen disse akkord- og melodilinjene, om det ikke var for Bob Dylan.

Han åpner forrykende. «På veg til deg» ligner på låtene Ulf Lundell skreiv midt på og mot slutten av ’80-tallet. Og da snakker vi elitedivisjonen. Å, som jeg gleder meg til å høre dette live! Tom Roger Aadland burde synge denne sangen på Rådhusplassen i Oslo den dagen vi får lov til å vende tilbake til normaliteten. Da vil lyrikken i «På veg til deg» får en ekstra dimensjon. Endelig! Tilbake til livet!

Jeg veit ikke hvem som spiller fele i «Noko du såg», men leser meg til at bandet hans nå består av Kristian Kvalvaag (gitar), Mikael Lindqvist (tangenter), Ruben Fredheim Oma (bass) og Karl Oluf Wenneberg (trommer). De matcher bandet til Lars Winnerbäck. Lars Woldsdal styrer spakene i studio. Det låter storveis.

Så har vi fått en ny Birgit Lien! Men hvem faen er Hjørdis Marie?!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Dylan 85 - en strålende feiring!

(27.05.26) Bob Dylans 85-årsdag ble behørig markert på Røverstaden. Og det med et smell av en konsert!


Tom Roger Aadlands lyrikk i bokform

(11.09.25) Det er ikke mye poesi skrevet til populærmusikk som forsvarer en plass mellom to permer. Tom Roger Aadlands dikt kan leses nettopp som det – dikt.


Tom Roger Aadlands suverene solo-forestilling

(14.09.24) Dette er et særdeles dristig prosjekt. Litt tror jeg, som å stå på toppen å se 250-metersmerket langt nede i unnarennet. Tom Roger Aaadland lander stødig til tre ganger 19,5 i stil.


Tom Roger Aadland - i skyene, men med begge beina på bakken

(10.09.23) Et overraskende variert album. Fra Ulf Lundell-lignende synth-arrangement til det reint akustiske gitarkompet. Bob Dylan, da – som Tom Roger Aadland jo helt sjølforskyldt har kommet til å bli evig forbundet med? Jo, «Siste natta vår i lag» kunne gjerne vært et naturlig valg i «Vikla inn i blått».


Brennaktuell Tom Roger Aadland

(03.05.22) Sangen er skrevet i 1982. Kald krig. Atomkrig truer. På kanten av stupet. 1982 og 2022 har dessverre alt for mye til felles.


Bob Dylan – vikla inn i blått

(04.10.20) Det er Bjørn Sundquist som ønsker velkommen, der han sittende resiterer Tom Roger Aadlands norske tekst til «It’s Not Dark Yet». Mektig.


Vi har hørt Sondre Lerches «Acrobats”

(21.06.26) Sondre Lerche greide ikke lenger å sitte helt aleine med albumet han går svanger med. Ergo ble PULS bedt på en eksklusiv forhåndslytt.


Feelgood med Cardigans, Faithless og Moyka

(20.06.26) Pinlig karaoke med Cee Lo Green fikk heldigvis ikke skygge for smakfulle sett fra Faithless, The Cardigans og Moyka.


Olivia Rodrigo feat. Robert Smith

(18.06.26) Pur pop. Fullstendig uten andre hensikter enn å underholde. Gjør det noe?


Kraftskive fra Evanescence

(17.06.26) Og dævven, om ikke ei anti-Trumpsk skive fra et powerpopband skulle bli så suverent bra. Tenke seg til at noe så positivt skulle komme ut av den oransje goblinen.


Energisk fusjon av synthpop og oi

(17.06.26) Gjengvokal, synthpop og oi i skjønn forening splittet hardcore- og punkpublikummet timer før Norge slo Irak da Edmonton, Canadas Home Front gjestet Norge for aller første gang. Enten sang man med og digget vilt eller så gikk man etter en stund da man opplevde det hele for generisk. Energisk var det i hvert fall - og hardt og skjærende.


Sjitkult med Dogstar

(14.06.26) Dette er ikke et band som speller for å tjene store summer eller bli superstjerner, jeg kan se for meg at de jammer i en halvåpen garasje mens de skravler om løst og fast, som på film.