BIFF 07: I'm Not There

Bergen internasjonale filmfestival inviterte til nordisk premiere på Todd Haynes’ film om Bob Dylans liv. Gjennom seks forskjellige skuespillere forsøker han å vise ulike sider ved folkesangeren som preget en hel verden og som har blitt kjent som stemmen for en hel generasjon.

BIFF 07

Av Sondre Strandskog Arnesen // 28.10.07

---

Filmen begynner med motorsykkeluhellet i 1966 hvor Dylan brukte lang tid på å komme tilbake etter at den ene hånden ble hardt skadet. Herifra og ut vandrer filmen frem og tilbake i tid uten noen tilsynelatende rød tråd. Som ung gutt spillles han av den svarte ungdomsskuespilleren Marcus Carl Franklin under navnet ”Woody Guthrie”.

Her reiser han i lastevognen på et godstog, imiterer Woody og spiller hans låter, som han også gjorde det i begynnelsen av sin karriere (den lange togturen hjemmefra og til New York avkreftet vel og merke Dylan i sine memoarer som en hvit løgn for å gjøre seg selv mer interessant). Senere treffer han sin store helt på et psykiatrisk sykehus i New Jersey.

Christian Bale spiller rollen som folkesanger og hans prestasjoner er langt under det man kan forvente av denne karen. Replikkene utføres med en påtatt dialekt og en mumling som minner mer om en parodi enn en reel tolkning av hovedpersonen. Det samme gjelder kjekkasen Heath Ledger som angivelig spiller rollen som kvinnebedårer, og det er nok her de fleste vi falle av lasset. Det er vanskelig å finne noe som kan minne om denne rollefiguren i Dylans liv og med en stadig forandring i tid blir handling særlig uklar.

Det er likevel svært oppløftende å se Cate Blanchetts tolkning av den androgyne rockestjernen Dylan under hans første turnè i England. Her møter han/hun Beatles og blir bl.a. kjeppjaget og kritisert pga. overgangen til elektriske gitarer. Det er tydelig at Blanchett har gjort hjemmeleksen sin for alle faktene, mumlingen og bevegelsene minner mye om hovedpersonen selv.

Gjennom to timer forløper handlingen seg til tider meget kaotisk, men dette er heller ingen dokumentar i tradisjonell form. Historien blir fortalt på en tolkende måte av myten og legenden Bob Dylan. Problemet er at historien lider sårt under særdeles variable skuespillerkvaliteter i et alt for kunstnerisk perspektiv.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky