Kan popmusikk bli særlig vakrere enn Bob Dylans «Sweetheart Like You»?

4. desemberluka til Rønsen: Det er nesten uendelig mange å velge i. Men en av de aller fineste sangene Bob Dylan har signert heter «Sweetheart Like You».

Av Arild Rønsen // 04.12.20

---

Den ligger som andre spor på «Infidels». Noen oppfatter dette albumet som slutten på en slags religiøs trilogi – "Slow Train Coming" (1979), «Saved» (1980), «Shot of Love» (1981). («Infindels» (1983), kom vel som en slags attpåklatt. Vel, tenker nå jeg. Så enkel har vel Dylan aldri vært?

Var han i denne perioden, spesielt med «Neighborhood Bully», langt inne i et forsvar av Israels okkupasjon av palestinsk land? Ja. Hvilket ikke står til hinder for at albumet inneholder stjerneskuddene «Jokerman» og «Don’t Fall Apart on Me Tonight» - og altså «Sweetheart Like You».

Mange Dylan-fans misliker soundet på «Infidels» - det er liksom for cleant. Men hva får man, når man hyrer Mark Knopfler som produsent? I tillegg til reggae-superparet Robbie Shakespear og Sly Dundar på bass og trommer? (Sjekk gjerne ut hva de gjorde for Joe Cocker på «Sheffield Steel» (1982). Veldig langt unna turnésirkuset Dylan kalte «The Rolling Thunder Revue», men jeg liker det.

Som gitarist velger jeg å tro at Bob Dylan hadde heller liten innflytelse. For hvem hadde han med seg i studio? Mark Knopfler (Dire Straits) og Mick Taylor (Rolling Stones)! Jeg kjenner ikke navnet på jenta som spiller gitar i videoklippet. Men at hun har gjort hjemmeleksa si, det skjønner jeg – og hvilken gitarsolo …

«Sweetheart Like You» inneholder også noen av de fineste tekstlinjene jeg veit om:

They say that patriotism is the last regufe
To which a scoundrel clings
Steal a little and they throw you in jail
Steal a lot and they make you a king
There’s only one step down from here, baby
It’s called the land of permanent bliss
But what’s a sweetheart like you doing in a dump like this?

---

Del på Facebook | Del på Bluesky