Fullklaff med Bob Dylan på nynorsk!

Hva er vitsen med å gi ut «Blonde on Blonde» på norsk, 50 år etter?


Tom Roger Aadland gjorde det med «Blood on the Tracks» i 2009, ei plate som på norsk ble til «Blod på spora». Det albumet var bra, men «Blondt i blondt» er mye, mye bedre!

Tekstmessig er Aadland suveren. Han beveger seg på stram line mellom oversettelse og fri tolkning – og faller aldri i bakken. Mange har forsøkt å gjøre Dylan på norsk – Åge Aleksandersen, Håvard Rem, Jan Erik Vold/Kåre Virud. Alle disse forsøkene har vært vellykka, men Tom Roger Aadland står fram som den som virkelig har Dylan under huden – både musikalsk og lyrisk.

Bob Dylan er vanskelig å oversette/omsette, av minst to årsaker. Det er ofte – for ikke å si som oftest – vanskelig å vite hva han egentlig mener/skriver om. Det er jo nettopp dette som gjør ham til en stor lyriker. I tillegg skriver han teknisk vanskelig, i betydning – noen ganger kan han fylle ei tekstlinje med fire ord, den samme linja som i neste omgang er en liten novelle.

Denne kunsten rekapitulerer Aadland på strak arm. Som sagt; fordi han har Bob Dylan under huden.

Når det gjelder det musikalske, skal følgende ikke misforstås: Men, Aadlands band er mye mer «på plass» enn originalen! Dette bandet får til og med Springsteen-klokkespill til å funke i «Eg må ha deg»!

Så vil noen spørre hva som i all verden er vitsen med å oversette Dylan, 50 år etter? Er ikke Dylan helt overlegen i original språkdrakt? Jo, Dylan er overlegen – et faktum som ikke står i veien for at Tom Roger Aadland på overlegent vis portretterer ham på nynorsk. Dette skulle Ivar Aasen ha hørt!

TOM ROGER AADLAND
Blondt i blondt
Embacle


Del på Facebook | Del på Bluesky

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.