Fullklaff med Bob Dylan på nynorsk!

Hva er vitsen med å gi ut «Blonde on Blonde» på norsk, 50 år etter?


Tom Roger Aadland gjorde det med «Blood on the Tracks» i 2009, ei plate som på norsk ble til «Blod på spora». Det albumet var bra, men «Blondt i blondt» er mye, mye bedre!

Tekstmessig er Aadland suveren. Han beveger seg på stram line mellom oversettelse og fri tolkning – og faller aldri i bakken. Mange har forsøkt å gjøre Dylan på norsk – Åge Aleksandersen, Håvard Rem, Jan Erik Vold/Kåre Virud. Alle disse forsøkene har vært vellykka, men Tom Roger Aadland står fram som den som virkelig har Dylan under huden – både musikalsk og lyrisk.

Bob Dylan er vanskelig å oversette/omsette, av minst to årsaker. Det er ofte – for ikke å si som oftest – vanskelig å vite hva han egentlig mener/skriver om. Det er jo nettopp dette som gjør ham til en stor lyriker. I tillegg skriver han teknisk vanskelig, i betydning – noen ganger kan han fylle ei tekstlinje med fire ord, den samme linja som i neste omgang er en liten novelle.

Denne kunsten rekapitulerer Aadland på strak arm. Som sagt; fordi han har Bob Dylan under huden.

Når det gjelder det musikalske, skal følgende ikke misforstås: Men, Aadlands band er mye mer «på plass» enn originalen! Dette bandet får til og med Springsteen-klokkespill til å funke i «Eg må ha deg»!

Så vil noen spørre hva som i all verden er vitsen med å oversette Dylan, 50 år etter? Er ikke Dylan helt overlegen i original språkdrakt? Jo, Dylan er overlegen – et faktum som ikke står i veien for at Tom Roger Aadland på overlegent vis portretterer ham på nynorsk. Dette skulle Ivar Aasen ha hørt!

TOM ROGER AADLAND
Blondt i blondt
Embacle


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.