Tom Roger Aadlands suverene solo-forestilling
Dette er et særdeles dristig prosjekt. Litt tror jeg, som å stå på toppen å se 250-metersmerket langt nede i unnarennet. Tom Roger Aaadland lander stødig til tre ganger 19,5 i stil.
Hvor lenge er det siden sist gang vi fikk servert et album med lyden av mannen og hans akustiske gitar, og bare det? Visesangerne våre har jo blitt popartister. Jan Eggum og Bjørn Eidsvåg går i studio med et kobbel av studiomusikere. Tom Roger Aadland er i soundmessig forstand hel ved, originalen. Det er bare han og gitaren.
Så hvor flink er han som gitarist? Han varierer mellom fingerspill og relativt harde støt i barregrep. Begge deler funker. Han er ingen Greg Lake eller Øystein Sunde eller Knut Reiersrud. Men det funker, og det er selvfølgelig det vesentlige.
Som tekstforfatter? Oh, boy! Han er i klasse med Kjartan Fløgstad, Kolbein Falkeid og Arne Moslåtten. «Reint bord» er Bob Dylan. Og når det kommer til å være rimsmed, tangerer han Ole Paus. Tittelkuttet er som snytt ut av nesa på Leonard Cohen, både hva musikk og poesi angår.
Aadlands lyrikk er ofte å forstå som «i overført betydning». Det handler om vår tid, om nære relasjoner – men Aadland bruker Dante og Urias og Hoseanna og Pilatus og Johannes for å få oss til å forstå.
Musikalsk, altså kompositorisk, er «Livsvandring» imponerende detaljrik. Dette er alt annet enn C – a7 - F – G. Han slekter på Unni Wilhelmsen.
Kan du tenke deg hvordan det er å skrive salmer under palmer, til bølgebruset, ti tusen mil fra Jerusalem?’
Tom Roger Aadland sprenger grenser med dette albumet.
Del på Facebook | Del på Bluesky