(15.11.25) Denne boksen dokumenterer stegene på en overveldende måte. Alle som er interessert Bob, musikkhistorie, kreativitet, samfunnsgeografi, politisk historie og dets deja vu med vår samtid bør kjøpe den som førjulsgave for seg selv. Så viktig er den.
(14.11.25) Dan Bejar og hans seks mann sterke lag åpner overraskende sterkt. Vi lar oss fort fange i den hypnotiserende stemningen og det detaljrike lydbildet. Konserten som helhet fremstår dynamisk og innholdsrik, og gir lyst til å gå i dybden på de sju albumene vi fikk smakebiter fra.
(13.11.25) «We all know love is stronger than hate, but that isn’t very metal, so instead we say: Don’t get bitten by the wrong ones!» - klar tale fra Dr. Dead, leder for en gjeng med levende zombier som tilfeldigvis ser mer ut som ghouls - demonio necrófago, som det så fint heter på spansk. Gjenferd er så kjedelig ord, synes jeg.
(12.11.25) Du vet den følelsen du får når noen setter seg ned med deg og vil ha en prat. Stemmen senkes, tempoet roes, og hvert ord kommer med en tyngde som får deg til å rette deg litt opp i stolen. Du vet at dette blir alvor. Sånn er det hver gang jeg hører på Florence + The Machine – også på det nye albumet "Everybody Scream", Florence Welchs sjette studioalbum så langt i karrieren.
(12.11.25) Livemusikk blir knapt bedre enn dette. Spidergawd, uansett format, er en fryd å se og høre. Kanskje er de Norges beste rockeband akkurat nå?
(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?
(11.11.25) Frank Zappas (1940-93) karriere skulle mildt sagt komme til å utvikle seg i retning et stykke utafor allfarvei. Ikke rart hans liv egner seg til å fortelles i tegnestripe-form.
(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.
(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.
(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.
(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.
(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.
(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.
(03.11.25) Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bruke «delikat» og «post pønk» i samme anmeldelse. «Et fall» er delikat, elegant og spenstig postpønk.
(02.11.25) Jamaicanske The Congos ble hentet ut av glemselen til Oslo World og et utsolgt Cosmopolite. De lyktes med å skape gode vibrasjoner, selv uten falsett-stemmen til Cedric Myton som ble syk kort tid i forveien. Smil og dans hvor enn du snudde deg. Rootsreggae som går rett til hjertet.
(30.10.25) Sirkusmetall funker faktisk også på skive. I hvert fall gjør Avatar det.
(30.10.25) The Tear Garden er duoens lekerom for mer psykedelisk, eksperimentell elektronika. Hakket mindre EBM enn Cyberaktif.
(29.10.25) Om du ikke har genet for sukkersøt diskopop, ligg langt unna. Heldigvis er jeg oppdratt på ABBA og synes det er helt topp med litt lettbeint underholdning innimellom!
(28.10.25) I «Posen i gangen» synger Ketil Thorbjørnsen om å finne både gull og gråstein. På plate er det mest gull å finne.
(27.10.25) Jeg er ikke mye av en nasjonalist av meg. Men da må da være lov å være bittelittegrann stolt over å ha samme type pass som Sigrid?
(27.10.25) Årets Høstsabbat bekrefter nok en gang sin posisjon som et av de mest spennende møtepunktene for den eksperimentelle og (bly)tunge delen av rockescenen. Med et program (ca. 25 band) som spenner fra avantgarde og prog til doom, death, speed, stoner og post-metall, gir festivalen et sjeldent innblikk i musikalske uttrykk som ofte lever utenfor rampelyset.
(26.10.25) Jeg har forlengst gått surr i hvor mange ganger jeg har sett STORM nå. Minst fire, dette var kanskje sjette konserten? Og jeg må jo bare innrømme det: Jeg synes det er utrolig moro å se utviklingen fra Tons of Rock for to år og fire måneder siden.
(25.10.25) «Åh fy faen! Jeg var så redd for at det ikke skulle komme noen, og så er dere så mange!» Vokalist Jonas Wesetrud Hansen ser utover et nesten fullt Parkteatret. «Det er en ære å spille vår aller første headlinerkonsert her i kveld!»
