Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Psykedeliskfolkemusikkprogjazzrockpop

Dette var ei massiv sjelelig reise. Lydbildene var så intenst store og fargerike at jeg forsvant litt inn i konsertboblen, den der det eneste som eksisterer er musikken og bildene og alt utenfor er bortevekk for en stakket stund.


Ecokrim / Geiteberg Kulturbruk / 30.04.26


«Være med på konsert på Geiteberg? Det er gratis!» spør jazzkompisen, og jeg er selvfølgelig med. Geiteberg er et supertrivelig lokale i Tomter i Østfold, der ei låve har blitt bygget om til fest- og konsertlokale. Intimt og bonderomlemantisk. Dessuten skinner sola og det er hyggelig å støtte opp om lokal aktivitet, tross alt.

Som vanlig spør jeg ikke om hvilket band eller genre eller noe. «Fermentert folkeprog og grønn jubeljazz møter Østfolds natur!» lover arrangementssiden. Ukjent band med ukjente musikere som avslutter innspilling av debutskiva med gratiskonsert. Men, beskrivelsen er festlig, jeg har ingen planer, og man er jo veldig glad i østfoldsk natur om våren!

Tre år har faktisk gått siden sist vi var her og hørte «Flickan i Havana». Da var vi i lokalet nede, for det var snø og kaldt. Nå som det nærmer seg sommer er vi oppe i hovedavdelingen, låvedørene står på vidt gap, sola fyller hver minste krok og det lukter uendelig godt blant hvitveis og nyutsprungen bjørk.

Vi setter oss til langt fremme, om det ikke kommer så mange er det hyggelig at ikke alle sitter bakerst. Heldigvis, kan man kanskje si, for lokalet fylles plutselig og alt av ledige stoler og bord blir satt ut til en evig rekke med nyankomne publikummere.

Fire unge, håpefulle står etter hvert foran oss. Debutskive, debutkonsert, det lyser litt usikkerhet fra bandet – hva vil publikum synes?

«En vegetarisk jazzgryte med uvante smaksbomber, fermentert folkemusikk fra verdens hjørner og raspa rockeriff i skakke formasjoner treffer smaksløker som både tilfredsstiller og utfordrer. Kvartettens sprø, instrumentale komposisjoner og innslag av korte tekster får mager til å rumle, hoder til å nikke og rumper til å vrikke.

Det ny-oppstartede prog-jazzbandet med utspring fra Norges musikkhøgskole formidler historier om økosentrisme gjennom samfunnskritikk, humor og sarkasme, og balanserer mellom å provosere og engasjere. Ecokrim utforsker dagsaktuell tematikk og inviterer publikum til å ta del i en dialog om paradokser mellom kultur og natur.»

Jeg pleier sjelden bruke bandets selvbeskrivende tekster om musikken. Men for det første stemmer det på en prikk, og for det andre var jeg så henrevet av musikken og videoen i bakgrunnen at jeg sliter litt med å beskrive det noe bedre selv.

Dette var ei massiv sjelelig reise. Lydbildene var så intenst store og fargerike at jeg forsvant litt inn i konsertboblen, den der det eneste som eksisterer er musikken og bildene og alt utenfor er bortevekk for en stakket stund. Jeg har lyst til å trekke en ørliten sammenligning til Nick Mason's Saucerful of Secrets som jeg synes er mestrene på psykedelisk prog - men Ecokrim er så mye, mye mer.

Ecokrim er faktisk noe av det mest spennende jeg har hørt på mange år. Psykedeliskfolkemusikkprogjazzrockpop høres ut som ei himla smørje, men dette er genrene de var innom i løpet av den alt for korte konserten.

Låtmaterialet var spenstig og skikkelig variert. Du kjenner sikkert til følelsen av å oppleve noe helt vidunderlig, som du absolutt ikke greier beskrive i ettertid, fordi det var så mange spennende impulser at det eneste du sitter igjen med er et behov for mer? Mye mer? Ikke helt med en gang, for dette fyrverkeriet bobler fremdeles i sjela, men om en uke eller to?

Ecokrim, altså. Skiva kommer ikke før neste år (krise!!!) men jeg håper de spiller mange konserter i år. De består av Symre Taugbøl Bang (gitar), Jonas Thrana Jensen (bass og kontrabass), Bendik Jöhnk (trommer) og Sander Fossvold Kolstad (synth og Moog Grandmother). Kontrabass og Moog, kan det bli bedre?

Jeg innrømmer gladelig at jeg gleder meg stort til å følge bandet videre i deres dypdykk i fantastisk musikk og håper skiva kommer tidligere enn 2027. Om du er interessert i spennende musikk, bør du også følge med på dem.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vi har hørt Sondre Lerches «Acrobats”

(21.06.26) Sondre Lerche greide ikke lenger å sitte helt aleine med albumet han går svanger med. Ergo ble PULS bedt på en eksklusiv forhåndslytt.


Feelgood med Cardigans, Faithless og Moyka

(20.06.26) Pinlig karaoke med Cee Lo Green fikk heldigvis ikke skygge for smakfulle sett fra Faithless, The Cardigans og Moyka.


Olivia Rodrigo feat. Robert Smith

(18.06.26) Pur pop. Fullstendig uten andre hensikter enn å underholde. Gjør det noe?


Kraftskive fra Evanescence

(17.06.26) Og dævven, om ikke ei anti-Trumpsk skive fra et powerpopband skulle bli så suverent bra. Tenke seg til at noe så positivt skulle komme ut av den oransje goblinen.


Energisk fusjon av synthpop og oi

(17.06.26) Gjengvokal, synthpop og oi i skjønn forening splittet hardcore- og punkpublikummet timer før Norge slo Irak da Edmonton, Canadas Home Front gjestet Norge for aller første gang. Enten sang man med og digget vilt eller så gikk man etter en stund da man opplevde det hele for generisk. Energisk var det i hvert fall - og hardt og skjærende.


Sjitkult med Dogstar

(14.06.26) Dette er ikke et band som speller for å tjene store summer eller bli superstjerner, jeg kan se for meg at de jammer i en halvåpen garasje mens de skravler om løst og fast, som på film.