Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Colin Andrew - hvilken support!

Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Colin Andrew / Rockefeller / 19.04.26


Noen av de største musikalske juvelene oppdager jeg ved tilfeldigheter. Søndag ettermiddag var jeg både snufsete og hostete og tenkte at dette absolutt ikke var dagen for å traske gjennom regntunge oslogater for en konsert.

Bortsett fra at den konserten er med Kiefer Sutherland, og jeg har allerede gått glipp av én konsert med barndomshelten. Ikke snakk om at jeg går glipp av en til. Jeg har forlengst skjønt at supporten er viktig å få med seg. Tross alt har jeg oppdaget artister som Amorphis, Cyan Kicks og Rein fordi de har spelt support. Så da er det bare å komme seg til Rockefeller før iren med kassegitar begynner å spille. Eller, jeg får vel innrømme at jeg kjente overhodet ikke til Colin Andrew før jeg ankom Rockefeller.

Han kommer ut på scena alene, en ung kar med en kassegitar, og hilser så pent på publikum. Så begynner han å spille og synge og jeg er fan fra tredje tone. Fantastisk herlig stemme, flott låt og trivelig personlighet – kan man ønske mer?

For han gir av seg selv. «I always play a local hit song from the city I play in, but had problems finding one from Oslo so I had to look for one from Norway. You have to help me cos it's insanely high.» Jeg tenkte i mitt stille sinn at det kunne ikke være, men jo da. Og publikum sang med til «Take on me» og han traff notene akkurat som han har sunget låta hundre ganger før. Med kassegitar. Jeg er imponert.

Ikke vet jeg om publikum har hørt han før, men de slukte rått det han leverte, for som han leverte! «I love playing Norway cos Norwegians are the best audience in the world. They buy loads of merch. They buy all the merch. They buy one of each» - og litt komiker er han også. På en hyggelig måte. Hadde jeg hatt råd til det, hadde jeg nok kjøpt en av hver bare fordi.

Iren som nå har base i London har spilte live siden 2012, og har gitt ut en håndfull singler og EPer. Jeg løper selvfølgelig til merchstanden for å høre når skiva kommer, for jeg vil ha mer, det vet jeg allerede før jeg har fått lastet ned diskografien. «Det kommer en EP til sommeren» er svaret, og jeg mistenker allerede at den kommer til å havne på heavy rotation på spelleren her.

Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra. Det smaker mer. Jeg håper han snart kommer tilbake. Jeg mistenker at de fleste i salen tenker akkurat det samme som meg.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.