Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud

Bjørneboe er død. Leve Bjørneboe.

Forræderen er den virkelige, den eneste helten.


Du og Jeg og Bjørneboe / Røverstaden / 09.05.26


En mini-musikal spunnet rundt Jens Bjørneboes tankesett. Det var virkelig på tide, vil mange mene. For Jens Bjørneboe (1920-56) har mange fans. Bjørneboe er helten for alle som elsker det anti-autoritære. Jeg er sannelig ikke sikker, men var det ikke flere anarkister her i landet på 70-tallet enn det er i dag?

Det største fy-ordet: Formynderiet. De som tror de veit best. På vegne av alle andre. Bjørneboe:

«Formyndermennnesket er en menneskeart som – uten hensyn til eller variasjon i forhold til farve, religion eller livsanskuelse – ser sin høyeste glede i å bestemme over andre menneskers tankeliv, lesning, ytringer og livsanskuelse. Som det fremgår av betegnelsen, ser formyndermennesket sin høyeste lykke, og dessuten sin aller største dyd, sin moralske overlegenhet i dette: å formynde andre.»

Det er fra ytre høyre vi oftest hører protester mot «formynderstaten», men for Bjørneboe var de like alle sammen, alle formynderne, alle som ville at vi skulle gå i takt. Nazisten, fascisten, sosialisten. Alt som kommer fra det offentlige er forfalska, tendensiøst.

Derfor er forræderen den eneste virkelige helten. Hen som sviker sin egen gruppe. En reinskåren Dr. Stockmann i Henrik Ibsens «En folkefiende».

Sånn lyder det enkle og stramme budskapet i ”Du og Jeg og Bjørneboe”. Bjørneboe var ikke til å misforstå, og de nyskrevne sangtekstene er skrevet i hans ånd. Tidvis i paroleform, med megafon. Og da minner det hele om scener som utspilte seg på Scene 7, Club 7s teater - en scene for den frie teaterkunsten som Bjørneboe muligens elska like høyt som kong alkohol. Aller helst i kombinasjon, kanskje.

Forestillinga er bygd rundt Bjørneboes tekster, elegant framført av Einar Andreas Lund. Upåklagelig diksjon, i Bjørneboes propre riksmål.

Musikken – komponert av låtskriverparet Tomas Drefvelin og Erik Holien – er hovedsakelig av typen lett pop/rock. Noen ganger viseprega, akustisk orientert a la Pink Floyds «Wish You Were Here», en dash Dylan. Ikke ulikt Tramteatrets debut «Syngespillet mot EEC».

I bandet denne minnerike, svært hyggelige og ettertenksomme kvelden hørte vi Bendik Bergestig (gitar), Even Finsrud (trommer), Baard Slagsvold (piano), Roger Williamsen (bass), Ida Lind (kor).

9. mai var den begredelige 50-årsdagen for Jens Bjørneboes bortgang. Ser verden noe bedre ut enn da han valgte å forlate oss i 1976? Adolf Eichmann, som bare følger ordre, lever dessverre i beste velgående.

Men etter stillheten kommer den store forandring.

(Det blir flere muligheter til å oppleve "Du og Jeg og Bjørneboe" - følg med på
https://www.facebook.com/DUogJEGogBJORNEBOE)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sodakill - et "ordentlig", kvinnelig rockeband

(24.08.26) Fra The Runaways, via L7, til Sodakill.


Toria Wooff trollbinder oss

(21.08.26) Hun har en utrolig behagelig stemme, ingen vibrato å høre, bare vakker sang og fantastiske tekster.


Gnistrende Live-Evil, Cosmopolite!

(20.08.26) Gjennom et etter hvert langt liv som publikummer, har jeg hatt mange uforglemmelige konsertopplevelser. Det som utspilte seg på Cosmopolite 15. august det herrens år 2026 skriver seg glatt inn på min personlige Topp 5-liste. Og der er nåløyet trangt.


Jaga og KSO – altfor mye på en gang

(19.08.26) Jaga Jazzist og Kristiansand Symfoniorkester – et samarbeid der absolutt ingenting kunne skjære seg?


Smått genialt, Zeal & Ardor

(18.08.26) Hinsides alt annet jeg hadde hørt. Rett i margen.


Og plutselig ble Øya kvinnefestival!

(18.08.26) Kvinne-pop er ikke kvinne-pop. Om du noen gang har gått rundt i den villfarelsen, skulle du vært på Øyafestivalens avslutningsdag.