Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud

Bjørneboe er død. Leve Bjørneboe.

Forræderen er den virkelige, den eneste helten.


Du og Jeg og Bjørneboe / Røverstaden / 09.05.26


En mini-musikal spunnet rundt Jens Bjørneboes tankesett. Det var virkelig på tide, vil mange mene. For Jens Bjørneboe (1920-56) har mange fans. Bjørneboe er helten for alle som elsker det anti-autoritære. Jeg er sannelig ikke sikker, men var det ikke flere anarkister her i landet på 70-tallet enn det er i dag?

Det største fy-ordet: Formynderiet. De som tror de veit best. På vegne av alle andre. Bjørneboe:

«Formyndermennnesket er en menneskeart som – uten hensyn til eller variasjon i forhold til farve, religion eller livsanskuelse – ser sin høyeste glede i å bestemme over andre menneskers tankeliv, lesning, ytringer og livsanskuelse. Som det fremgår av betegnelsen, ser formyndermennesket sin høyeste lykke, og dessuten sin aller største dyd, sin moralske overlegenhet i dette: å formynde andre.»

Det er fra ytre høyre vi oftest hører protester mot «formynderstaten», men for Bjørneboe var de like alle sammen, alle formynderne, alle som ville at vi skulle gå i takt. Nazisten, fascisten, sosialisten. Alt som kommer fra det offentlige er forfalska, tendensiøst.

Derfor er forræderen den eneste virkelige helten. Hen som sviker sin egen gruppe. En reinskåren Dr. Stockmann i Henrik Ibsens «En folkefiende».

Sånn lyder det enkle og stramme budskapet i ”Du og Jeg og Bjørneboe”. Bjørneboe var ikke til å misforstå, og de nyskrevne sangtekstene er skrevet i hans ånd. Tidvis i paroleform, med megafon. Og da minner det hele om scener som utspilte seg på Scene 7, Club 7s teater - en scene for den frie teaterkunsten som Bjørneboe muligens elska like høyt som kong alkohol. Aller helst i kombinasjon, kanskje.

Forestillinga er bygd rundt Bjørneboes tekster, elegant framført av Einar Andreas Lund. Upåklagelig diksjon, i Bjørneboes propre riksmål.

Musikken – komponert av låtskriverparet Tomas Drefvelin og Erik Holien – er hovedsakelig av typen lett pop/rock. Noen ganger viseprega, akustisk orientert a la Pink Floyds «Wish You Were Here», en dash Dylan. Ikke ulikt Tramteatrets debut «Syngespillet mot EEC».

I bandet denne minnerike, svært hyggelige og ettertenksomme kvelden hørte vi Bendik Bergestig (gitar), Even Finsrud (trommer), Baard Slagsvold (piano), Roger Williamsen (bass), Ida Lind (kor).

9. mai var den begredelige 50-årsdagen for Jens Bjørneboes bortgang. Ser verden noe bedre ut enn da han valgte å forlate oss i 1976? Adolf Eichmann, som bare følger ordre, lever dessverre i beste velgående.

Men etter stillheten kommer den store forandring.

(Det blir flere muligheter til å oppleve "Du og Jeg og Bjørneboe" - følg med på
https://www.facebook.com/DUogJEGogBJORNEBOE)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vi har hørt Sondre Lerches «Acrobats”

(21.06.26) Sondre Lerche greide ikke lenger å sitte helt aleine med albumet han går svanger med. Ergo ble PULS bedt på en eksklusiv forhåndslytt.


Feelgood med Cardigans, Faithless og Moyka

(20.06.26) Pinlig karaoke med Cee Lo Green fikk heldigvis ikke skygge for smakfulle sett fra Faithless, The Cardigans og Moyka.


Olivia Rodrigo feat. Robert Smith

(18.06.26) Pur pop. Fullstendig uten andre hensikter enn å underholde. Gjør det noe?


Kraftskive fra Evanescence

(17.06.26) Og dævven, om ikke ei anti-Trumpsk skive fra et powerpopband skulle bli så suverent bra. Tenke seg til at noe så positivt skulle komme ut av den oransje goblinen.


Energisk fusjon av synthpop og oi

(17.06.26) Gjengvokal, synthpop og oi i skjønn forening splittet hardcore- og punkpublikummet timer før Norge slo Irak da Edmonton, Canadas Home Front gjestet Norge for aller første gang. Enten sang man med og digget vilt eller så gikk man etter en stund da man opplevde det hele for generisk. Energisk var det i hvert fall - og hardt og skjærende.


Sjitkult med Dogstar

(14.06.26) Dette er ikke et band som speller for å tjene store summer eller bli superstjerner, jeg kan se for meg at de jammer i en halvåpen garasje mens de skravler om løst og fast, som på film.