Foto: Julie Bruntland Foto: Julie Bruntland Foto: Julie Bruntland Foto: Julie Bruntland Foto: Julie Bruntland

Richard Gallianos musikalske jordomseiling

Galliano begynner å klimpre på trekkspillet - heter det klimpre, da? - og jeg fraktes umiddelbart til film noirens Paris. Smale skitne gater med fortauskafeer der dampen stiger opp, det drikkes billig rødvin fra strådekte flasker og svarte magre katter svinser innimellom sykler og søppel.


Richard Galliano New York Tango Trio / Cosmopolite / 27.09.23


Så kommer Adrien Moignard (gitar) og Diego Imbert (kontrabass) ut på scena og bildene flytter seg over havet, til den koselige landsbykafeen eller var det bare hagen med mangefargete lys og feststemte mennesker i "Strictly Ballroom" som jeg virkelig må se snart igjen.

Sang tre og vi er i en mørk og svett liten bar i New Orleans. Like plutselig er vi tilbake i Paris, denne gangen i en klassisk og elegant lounge der alle kvinnene har strenge bober og høye stiletthæler og nipper til sin dry martini mens gubbene drikker calvados on the rocks.

Ikke aner jeg om franske fornemme menn drikker slik, men tenk så heldig jeg er som får sitte her og bli transportert jorda rundt!

Tilbake til Argentina, Madonnas Eva Peron danser en rå tango med Antonio Banderas. Det er en fryd å se hvordan fingrene danser over knappene og strengene og ja, det gjelder alle tre. Fantastisk dyktige! Gleden fra scenen sprer seg i hele lokalet. Trekkspill byttes ut med mellowtone for "Blue River", eller er det "Moon River" den egentlig heter. Galliano er et unikum. At han er verdens beste trekkspiller - eller heter det trekkspillist? - er det ingen tvil om.

Vi havner tilbake på det store lerretet, med noe som hadde passet i den franske klassikeren "L'ours" eller kanskje "La maison assassinée". Så underlig at jeg får assosiasjoner til noen av de vakreste franske filmene jeg har sett.

Av og til sliter jeg med å finne ord som er sterke nok til å beskrive det jeg har opplevd, for det er så utsøkt, så raffinert, så elegant og stormende og jeg kommer ikke over hvor dyktig Galliano er. Fra de spedeste toner til den voldsomste orkan, alltid intenst og vakkert og jeg sitter og er litt fjetret og tenker igjen så heldig jeg er som får oppleve dette!

"Konserter jeg tror du vil like" heter epostkorrespondansen mellom Cosmo-Julie og meg, og hun har helt rett bestandig. Det er så deilig å kunne være litt lat og kjenne folk som bare sier "dette liker du", for det gjør jeg alltid!

Fem år har gått siden Galliano sist gjestet Cosmopolite, og dette er fjerde besøket. Jeg håper han kommer snart igjen. Da vil jeg anbefale at du kjøper billett tidlig, for det var nesten helt fullt, og dette vil du absolutt ikke gå glipp av! Sjøl må jeg rote frem litt dvd'er for her skal det nytes.


Del på Facebook | Del på Bluesky

We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.