Halestorm tok Sentrum med …!

Etter konserten på Tons of Rock i sommer fikk jeg litt dilla på “Back From The Dead” (2022). Halestorm greier faktisk å være like energiske på skive som på scenen. Jeg tipper de tusener som har vært på en eller flere av de tre konsertene de har hatt i Oslo de siste året er helt enig med meg.

---

Halestorm / Sentrum Scene / 15.11.23

Av Siri Bjoner // 15.11.23

---

Lzzy Hale har alltid kunnet synge. Når jeg er på konsert med (for meg) ukjente band, sjekker jeg ofte ut diskografien deres i ettertid. Dessverre er det få som havner på rotation hos meg – ikke fordi skivene er dårlige, men fordi de blir litt nedtur sammenlignet med konserten. Selv på de tidligste utgivelsene viser hun at stemmen er sjukt bra. Jeg er veldig glad for at hun ikke nøyde seg med å bare være en vakker stemme. Jeg innrømmer gladelig at jeg fikk gåsehud i blant når hun dro til.

Og jeg må bare gjenta meg selv fra i sommer – hvilken fantastisk rollemodell hun er!

Konserten på Sentrum var av et helt annet kaliber enn på festivalen. De hadde tydeligvis sensurert hvilke sanger vi fikk når det var fri alder. “Terrible Things” omtalte hun som “too intimate for Tons of Rock. We are in our sanctuary, in our happy place tonight, there are no terrible things here". Selve konserten var vel så bra, men det var mer intimt, råere, alle var mer tilstede i et lukket rom enn på Ekebergsletta.

Uten sammenligning for øvrig – jeg foretrekker skravlebøtter på scena. PJ Harvey er hakket for stille for meg. Lzzy greide kunststykket å omdanne Oslos største konsertsted (arenaer er ikke konsertsteder) til en intim klubb. Hu skravla i vei og det var tydelig hvor glad hun var for å være tilbake i Oslo, tredje konserten på et knapt år.

Kanskje det er på tide å gjeninnføre begrepet “Norgesvenn”, som med god grunn var nedlatende på 80-tallet og forsvant på 90-tallet: Det smaker av halvdårlige allsangartister som “alle” digga fordi de konstant lå på “Ti i skuddet”, som Smokie og Nazareth og Bonnie Tyler. Jeg håper Halestorm fortsetter å være norgesvenner fordi jeg vil ha dem tilbake veldig snart.

Heldig var publikummeren som fikk en rød rose av henne. I det hele tatt var bandet riktig så gavmilde med plektere og trommestikker. Før de dro i gang med “Do Not Disturb” (2018) fortalte hun “I'm sweaty (we all are) and I'm dirty. On the inside. And of all the places we've been I love this accent the most.” Så viste hun frem den vakre tatoveringen av en svale hun har på ryggen.

Lillebror 'Arejay' Hale hadde fluoriserende grønt hår og har vært et råskinn på trommer siden de startet bandet, da han var ti år gammel. I det hele tatt var det et fargerikt sceneshow uten å være skrikende.

Tilbake til Arejay som dro i gang en trommesolo av dimensjoner - og da han startet introen til "We Will Rock You" og gliste, dro publikum i gang med en øredøvende allsang. Så var det frem med de lengste og største trommestikkene jeg noensinne har sett, sikkert 120 cm lange, og sluttføring av soloen.

En “meet & greet” hadde de også hatt tid til. Dette er et band som virkelig viser at de digger fansen, at de setter pris på dem og vet at uten dem hadde de ikke kunnet komme til Europa.

Sentrum Scene var fylt av lysende mobiler da hun proklamerte at dette var home away from home; at da hun som trettenåring dannet bandet drømte hun om å besøke Europa og Norge og følte seg så priviligert som fikk spille her. Og det skjønner jeg.

Et utsolgt Sentrum Scene var der kun for dem, ikke som et av mange band på en festival. Allsangen runget hver gang Lzzy stakk mikrofonen over sperringene. “Fyttikatta dette var overraskende bra!” uttaler nabofyren, som tydeligvis har blitt invitert med av kompisen. Det var i det hele tatt bare lykkelige ansikter med stjerner i øynene å se.

Jeg tror ikke jeg egentlig har ord nok til å beskrive hvilken herlig konsert det var i går. Ingenting er deiligere enn å se et band som har det så moro på scenen, der kjemien stemmer fullstendig og de er oppriktig glad i hverandre og det å spille sammen og det å vise seg frem for et publikum som er så mottagelige og overlykkelige – sånt blir det stemning av. Sånt blir det energi av, energi som sitter i kroppen og det sitrer når man går gjennom sure gater i Oslo for å rekke toget og Halestorm er med på ferden for selvfølgelig må man bare høre videre og videre til man kommer seg hjem.

I dag har jeg vandret i skauen med snø i lufta og plukka frosne traktkantareller og piggsopp og hatt “Back From The Dead” (2022) på repeat og gaula med, delvis for å skremme bort ælj og hjort og andre skumle dyr, men også fordi jeg kan. Jeg har svinset og svanset (og nesten viftet med halen) og fortsatt vært på den oppturen man har etter en skikkelig bra konsert.

Setliste: Break In/Raise Your Horns // I Miss the Misery // Love Bites (So Do I) // It's Not You // I Get Off // Freak Like Me // Rock Show // Terrible Things // Familiar Taste of Poison // Takes My Life // Back From the Dead // Amen // Do Not Disturb // Lzzrd Lounge // Here's to Us // The Steeple

---

Del på Facebook | Del på Bluesky