Det er godt å leve! Å finnes til! Tross alt!

Da Leif GW Persson alias Ulf Lundell – de ser helt like ut! - erobra toppen av Oslo!


Ulf Lundell/Åge Aleksandersen / /


Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å komme etter Ulf Lundell på en live-scene. Det er derfor jeg begynner der – fordi Åge Aleksandersen er mannen som kan bevise det umulige. Fordi han har så mye til felles med sin svenske åndsfrende? Mulig.

Sambandet må per i dag være landets tighteste band. Her ligger mystisk nok en fare; det er mulig å bli for samspilt, om du forstår. Sånn at det er umulig å gjøre en «feil». Jeg syns heller ikke den utagerende gitar-hero-holdninga til sologitarist Skjalg Raaen kler bandet. Åge Aleksandersen & Sambandet er faktisk ikke noe ungdommelig rockeband der gitaristen flyr rundt med en Explorer som en annen Slash. Men Raaen spiller fint! Og dét er det viktigste!

Jeg har vel strengt tatt for lengst sagt hva jeg mener om dette bandet i i moderne tider. Men nettopp derfor tåler det å gjentas. Da mange trodde at Åge Aleksandersen skulle bli gammel og grå – yesterday’s news – da har han tatt grep, og blitt sjef for et band som aldri har vært bedre.

De har en unik låtkatalog å velge og vrake i, og det fins noen signaturlåter. Jeg velger meg «Lys og varme», «Dains med dæ», men kanskje først og fremst «Dekksgutten». Og det er her Ulf Lundell kommer inn i bildet. Åge Aleksandersen og Ulf Lundell skriver grunnleggende sett om det samme, og de er opptatt av det samme. Det kan høres litt høytidelig ut, men det handler faktisk om noe så nært og godt som samhold. Om at folket bygger landet, og at det faktisk ikke er andre enn folket som kan bygge landet. Som Åge sier det:

“Få av oss kain bli kaptein, men mang kain bli noe stort.”

Just precis! Tenk om alle kapteiner kunne tenke så glupt som kaptein Aleksandersen!

Ulf Lundell kommer på scenen litt før tida, ikledd noe som gjør ham til medlem av grunge-ligaen. Makan til dårlig shorts! Mora mi ville sagt noe sånt som at «kan ikke noen i hvert fall legge den opp»? Men sånn vil han framstå; han har rett og slett bare klipt i stykker et par militærlignende langbukser. Fett nok, for meg.

Han tar av med «Är vi lyckliga nu». Om vi er! Vi kan faktisk ikke bli lykkeligere! Lycklig! Lycklig! Vi får ikke akkurat den, men han gir oss «Hon gör mig galen», med Janne Bark på mandolin. Og skimter jeg tårene renne hos flere enn meg sjøl, når han tryller fram en eventyrlig versjon av «Evangeline»?

Han er rent förbannad, gamle mannen – på det som er i ferd med å skje med hjemlandet hans. Folkhemmet – som er i ferd med å slites i tu. Han kan ikke fordra sjefen for forjævligseringa, statsminister Rheinfeldt. Men blir rock’n’roll noen gang bedre enn «Omaha»? Nix!

Han havna i klinsj med Fittstim-feministene for noen år siden, da han i et øyeblikk som må ha vært en slags sjokktilstand antyda at disse jentene mente hva de mente «fordi det var lenge siden de hadde fått seg noe». Det meste kan tilgis, og hun som står ved siden av meg – en framtredende radikal feminist – sier det sånn, der og nå, på Grefsenkollen:

- Han er tagbar! Uansett hva kvinnegruppa Ottar sier! Skriv det!

Vi får «Förlorad värld», og jeg tror mange tenker som så – at «det är så undligt, så undligt, min vän», at vi skal få det privilegium å oppleve en konsert som denne. I kveld er han også i allsanghumør. Gjett om han er! «Öppen väg! Öppen bil»! Jeg er ikke helt sikker på hva jeg mener om at «Oh la la jag vill ha dig» krydres med innslag av reggae og disco, og jeg er helt sikker på at Ulf Lundell ikke er verdens beste på munnspill. Men jeg veit at dåner til tonene av «Hey, hey hey – jag vill gå hem med dig»!

Han benytter seg – kanskje i overkant ofte? – av trikset fra «Twist and Shout», da man kan bygge opp stemninga på én akkord i det uendelige. But who cares? Det funker. Ulf Lundell får sitt publikum til å føle det på kroppen. Det är godt att leva! Godt att finns til! Trots alt!

Har Lundell en signaturlåt? Framfor «Kär och galen» og «Öppna landskap» - som han velger å droppe denne kvelden - vil jeg holde fram «Chans». Dette er svenskeversjonen av «Dekksgutten», skrevet et par tiår i forkant:

Men nere i city står en hund och gråter
Gå ner dit om du kan
och ge'n en hjälpande hand
Nån har glömt honom där
han är övergiven
och det står ingenting på hans
hundhalsband
Du kan kalla'n vad du vill
men jag tror att den hunden heter Chans
Skynda dej ner nu
Du måste ändå snart någon annanstans

Over Oslo helt oppe på toppen av Grefsenkollen har blitt en tvers gjennom fantastisk festivalarena, og for min del kan de like gjerne booke lørdagen neste sommer. Åge Aleksandersen & Sambandet + Ulf Lundell. Jeg kommer!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Åge & Sambandet – takk te dokk!

(30.06.25) Hallå! Varsku her! Åge Aleksandersen skulle ta et endelig farvel med konsertpublikumet i hovedstaden. Og det skulle skje med et brak.


Et vemodig og verdig farvel med Åge & Sambandet

(13.05.25) Kommer du på ett eneste band som spiller sånn som Åge Aleksandersen & Sambandet gjør? Sannheten er at denne gjengen i all sin folkelighet med åra har sklidd inn i rollen som et temmelig sofistikert ensemble – reint musikalsk.


Ulf Lundell - makeløs i live-format

(13.11.24) En konsert med Ulf Lundell varer gjerne i rundt regna tre timer. Da passer det jo fint at disse opptakene klikker inn på 2:56:42. Det handler likevel ikke om én konsert, men om 15. Det bästa fra 15 kvelder med Ulf Lundell i den store showsalen på Tyrol, Gröna Lund, Stockholm, november 2005. Publikumskapasiteten er Rockefeller.


Storbandet Åge Aleksandersen & Sambandet

(22.06.24) Det er på nippet til å være FOR strøkent. Men bevare meg vel – for en konsert!


Åge Aleksandersen sprudler!

(22.03.24) Er det rimelig å forvente at 75-åringer fornyer seg? Nei. Men Åge Aleksandersen anno 2024 er vital så det holder.


"Dekksgutten" funker i kinoformat

(24.11.22) Den er ikke den mest kjente. Men kanskje er «Dekksgutten» den fineste sangen Åge Aleksandersen har skrevet? Jeg tror det.


Oh la la jag vil ha dej!

(11.08.22) Han truer med at dette var siste gang. Måtte gudene – eller hvem det nå er som styrer dette – forby. Hvilket privilegium det er, å leve samtidig med Ulf Lundell.


Åge Aleksandersen går Ole Paus i næringa

(27.05.22) Hvis du er influenser, har du da influensa? Eller – hvis du har influensa, er du da influenser?


Du store min, Åge Aleksandersen!

(27.10.21) Alder er bare et tall? Åge Aleksandersen må i så fall være selve beviset på utsagnets gyldighet.


En saktegående, ettertenksom Ulf Lundell

(27.11.20) Han fylte 71 forrige fredag. Det merkes. Men Ulf Lundell er fortsatt en makeløs flink låtskriver.


Hjemme hos Åge Aleksandersen

(30.04.20) I anledning 1. mai har de fått mye igjen for kontingenten, medlemmene i Fagforbundet. En eksklusiv konsert med Åge Aleksandersen, intet mindre.


Ulf Lundell er tilbake. Og det med et brak!

(12.07.19) Det var vel flere enn meg som stilte seg noe undrende til fjorårets «Skisser». Det er liksom ingen menneskerett å offentliggjøre dagboksnotater, ikke en gang for Ulf Lundell. Men her kommer mange av skissene, i bearbeida form. Sånn vil vi ha det.


Åge Aleksandersen: Nok en seier på hjemmebane!

(14.08.16) Det har dukket opp en ny tradisjon i Trondheim: Dra på Åge-konsert på Sverresborg Arena og møt kjentfolk. 10 000 feststemte dukket nemlig opp nok en gang for å feire Åge, Trønder-rock og sommerferie. Undertegnede måtte virkelig anstrenge seg for å finne noe å hate.


Til Royal Albert Hall - og hjem igjen

(19.06.16) Noen refleksjoner i anledning Åge i Royal Albert Hall.


Uffe Uffe Uffe

(09.12.13) Hørt det før? Så visst. Men like förbannad bra! Jäcklikt bra, faktisk!


Av folket - for folket

(28.10.12) Kär och galen? Lundell er i toppform! Rett ut sagt i pangslag!


Åge Aleksandersen & Sambandet: Furet værbitt

(03.04.11) Blir man snillere og mer avslepen i kantene med åra? Nei! Åge er drittlei! Til og med av seg sjøl! Og sånt viser det seg å bli gnistrende rock av!


Åge Aleksandersen og Sambandet: ...eller motsatt

(13.09.10) Åge Aleksandersen og Sambandet fylte sist helg Rockefeller to kvelder på rad. Ikke veldig mange norske band kan gjøre det. Men rockehøvdingen Åge trekker masse folk. Velfortjent.


Fra Svartlamon til Eldorado

(06.06.09) (Trondheim/puls.no): Selvfølgelig klappes de fram til ekstranummer. ”Æ hadd faktisk regna med det,” sier Åge – før han drar i gang ”Twist and shout”, for å gå direkte over i ”Levva livet”. Far er på hjemmebane. På Svartlamon.


Åge Aleksandersen og Sambandet: Katalysator

(20.06.08) Jeg beklager så mye hvis dette allerede i starten begynner å låte som en reprise. Poenget er at sånn blir det, når den vi omtaler, i voksen alder, stadig ser ut til å vokse med oppgaven. Åge Aleksandersen er i ferd med å skrive og spille og synge seg inn i den celebre minoriteten som synes ute av stand til å komme opp med dårlige låter.


Åge Aleksandersen og Sambandet: Janne Ahonens Smil (Sgl)

(04.05.08) Jo Nesbøs sang om Erik Vea handla i hvert fall LITT om skøytesport. Åge Aleksandersens sang om smilet til den fenomenale finske skihopperen handler ikke om skihopping i det hele tatt. "Janne Ahanonens Smil" er skrevet og framført av en vårkåt mann rundt de seksti.


Springsteen plagierer Lundell

(08.09.07) For første gang på fem år er Bruce Springsteen klar med et album sammen med sitt kjære E-Street Band. Albumet frontes av en singel som er prikk lik Ulf Lundells "Vinterland".


Åge Aleksandersen: Snöharpan

(03.11.06) Åge har lagd enda ei fantastisk fin plate. Men selv om rock kan være så mangt, skal du vite dette: "Snöharpan" er ikke rock. Dette er ei samling viser som, musikalsk sett, like gjerne kunne kommet til verden før Chuck Berry kobla gitaren sin til en forsterker. Dette er mer Evert Taube enn Ulf Lundell.


Ulf Lundell: Lazarus

(01.03.06) Ei tung rockeplate fra Lundell, men ingen ”Slugger”. Det er lenge siden mannen har skapt et så gjennomført forseggjort album som ”Lazarus”. Sannsynligvis er det hans sterkeste i dette årtusen.


Ulf Lundell: Högtryck

(08.06.05) For bare Gud veit hvilken gang står Ulf Lundell på terskelen til et nytt kapittel i livet - og denne gang er det bare glede og spore. Vitt vitt regn/sköljer bort allt/Vitt vitt regn/får allt att växa på nytt igen. Dessverre holder ikke hans nytente håp på framtida til å bære fram ei hel plate.


Åge Aleksandersen: Danserinnen (sgl)

(17.04.05) Hvis denne sangen forteller noe om ånden og kvaliteten som hviler over det kommende albumet - ja, da har vi mye godt i vente. Åge Aleksandersens "Danserinnen" låter friskt som den brisen som kommer da du bare ha litt luft, en vakker sommerdag.


Ulf Lundell: OK Baby OK

(18.11.04) Hurra! Ulf Lundell spiller akkurat som han har gjort mesteparten av sitt musikerliv. Uttrykket er innimellom bare hakket sintere. Hva trommelyden angår, har han forresten i "Top Hat" kommet helt fram til der U2 var med "Achtung Baby" - og det er jo ikke mer enn 13 år siden. Så kom ikke her og si at Lundell står bom stille!


Ulf Lundell: En Eld Ikväll

(13.04.04) De fleste artister vil mene det beste er maksimal frihet i studio; ingen innblanding - verken fra plateselskap eller produsenter. Ulf Lundell har en slik posisjon. "En Eld Ikväll" er dessverre et bevis på hvor galt det kan gå om en mann får sitte i fred og stulle med seg og sitt.


Ulf Lundell på norgesbesøk

(11.04.03) På sensommeren får vi celebert besøk av Sveriges rockekonge. Uffe skal spille i Langesund og Halden, før han avslutter på Rockfeller i Oslo.


Ulf Lundell: Club Zebra

(11.10.02) Det fins to måter å betrakte denne utgivelsen på. 1) Ulf Lundell har lagd enda ett dobbelalbum. 2) Og tacka fan for det! Ryktene om en "Slugger II" er forresten fullstendig på jordet. Om dette skal kalles noen "2" må det være "Den Vassa Eggen II" - fri for de dårlige 80-tallstrommene. Milde himmel, for ei skive dette er!


Ulf Lundell på Club Zebra

(16.09.02) 7. oktober leverer Ulf Lundell et flunka nytt studialbum. Tittel: "Club Zebra".


Lundell på nett

(14.05.02) Så er også Sveriges største rockstjerne på nett. Fra og med 8. mai kunne man lese dette - om man tasta www.ulflundell.com:


Lundell vs. Springsteen: - Gi Rønsen et engelskkurs!

(11.06.01) Hvem er egentlig dette skrekkeksemplet av en musikkjournalist som på fullt alvor mener at en sliten, kortvokst herremann med adresse "krogen" et eller annet sted i Sverige overgår "Vår Herre"/"The Boss" fra New Jersey? Skriver en sint leser - som mener vår dekning av Norwegian Wood-festivalen i visse henseende står noe tilbake å ønske. Vedkommende har ordet:


Svensk maktdemonstrasjon i Frognerbadet

(10.06.01) (Oslo/PULS): Første dag av Norwegian Wood 2001 ble en herlig suksess fra ende til annen. I sentrum: To eksepsjonelle svensker - en på noenogtjue, en på noenogfemti. Faktum er at Håkan Hellström utmerka godt kan vise seg å bli sin generasjons Ulf Lundell. Begge sjarmerte de det fullpakka Frognerbadet fullstendig i senk.


Rockscena klar på Norwegian Wood

(22.05.01) Fagjuryen for rockscena på Norwegian Wood-festivalen har plukka ut sju band fra nesten 400 demoer som har blitt sendt inn til festivalen. De sju banda er American Suitcase, Fountainheads, Gus Panser, Woo, The Substitutes, Jamesband og Toadstool. Disse spiller som vanlig i pausene mellom de store banda på hovedscenen.


Ulf Lundell til Frognerbadet!

(04.04.01) Vi tør garantere minst to, sannsynligvis tre, festlige dager i Frognerbadet tidlig i juni. Norwegian Wood presenterte i dag sitt program - og lørdag 9. juni får vi oppleve både Madrugada og Ulf Lundell!


Ulf Lundell: I Ett Vinterland

(19.12.00) Uttrykksmessig vender han omlag ti år tilbake i tid. Det betyr at du kan plassere årets utgivelse et sted mellom "Det Goda Livet" (1987) og de nye sangene han produserte i anledning "Livslinjen" ('91). Det streite hårdrockbandet han har holdt seg med de siste tre-fire åra er her, men i sterkt utvida utgave. Det betyr klokkespill og... Badlands!


Han driver oss til vanvidd!

(02.08.00) Den aller varmeste allsangen kom til "Hon Gör Mej Galen", en sang Ulf Lundell i sin tid slapp som b-side på singelen "Pojkerna Längst Fram" - og altså et faktum som nok kan fortelle mangt og meget om hvor lojale hans fans er. Mange tenkte nok som meg: Denne mannen kan drive enhver fullstendig fra forstanden.


Ulf Lundell til Rockefeller

(28.05.00) Ulf Lundell spiller på Rockefeller 1. august. Og stort mer er vel ikke å si - annet enn at vi kommer behørig tilbake til begivenheten, både før og etter...


Åge Aleksandersen: Gamle Ørn

(22.04.00) Vi har ei sprell levende pop-stjerne midt blant oss som tenker glupe og viktige tanker utover forholdet mellom to mennesker. Det er nesten så en må ta i bruk et gammelt refreng: Kan vi tro at det er sant? Åge Aleksandersen er ute med ei gitarrock-skive, der det nærmeste vi kommer synthesizere er et viselig plassert klokkespill.


Ulf Lundell stiller ut

(29.03.00) Nye malerier signert Ulf Lundell er tema for en kunstutstilling som har vernissage i Malmö 1. april.


Unplugged, indeed!

(25.02.00) Akustiske gitarer, ingen mikrofoner - none whatsoever - midt på gulvet på pinnestoler: Mikael Wiehe, Eric Andersen, Åge Aleksandersen, Tom Pacheco, Steinar Albrigtsen og The Bands Jim Weider!


Lundell krever 1000 kroner

(13.12.99) Tvisten mellom Ulf Lundell og forlaget DN ruller videre. Gjennom sin advokat krever Lundell nå 1000 kroner i erstatning av sitt tidligere forlag.


"Fittstim"-bråk rundt ny Lundell-roman

(15.09.99) I dag slippes Ulf Lundells nye bok. ”Friheten” er hans første roman på sju år. Den skaper debatt allerede før den er utgitt, og det handler selvfølgelig om fittstim. Som Aftonbladet skriver: ”...han kan inte låta bli att raljera över Karolina Ramqvist; rökrutefeministen”...


Lundell til sak for å stoppe "Fittstim"

(23.06.99) Ulf Lundell går til sak mot forlaget DN. Årsak: ”Fittstim”, boka der forlag og forfattere publiserer et brev Lundell hadde sendt en av forfatterne. – Det publiserte brevet er et litterært verk som beskyttes av loven om opphavsrett, hevder Ulf Lundell.


Ulf Lundell: Fanzine

(10.06.99) OK, nå er det slutt på tøvet. Fra nå av er Crazy Horse for rein taffel å regne. Rein taffel. Ulf Lundell – 50 i november – bearbeider nå tilsynelatende all støyen som ramma huet hans da han skreiv ”Jack” for et kvart sekel siden.


Ulf Lundell: När Jag Kysser Havet - Ulf Lundells Beste

(08.06.99) Jeg har intervjua Ulf Lundell fire ganger. På sitt vis har alle møtene, i hvert fall for mitt vedkommende, blitt minneverdige. Men best husker jeg høsten 1987. Meg bekjent er det siste gang en journalist, i det minste i embeds medfør, har fått møte denne rockens hedersmann i alkoholpåvirka tilstand. Sørpe dritings, for å si det akkurat som det var.


Gratulerer med dagen, Åge!

(23.03.99) Søndag 21. mars fylte Åge Aleksandersen 50 år. PULS-redaktøren holdt en slags tale, som gikk omtrent sånn:


Lundells "norske" samler

(02.03.99) 8. mars kommer Ulf Lundells samle-CD som er spesielt beregna på det norske markedet. Den inneholder en nyskreven låt; “Vinterland” – en duett med Hilte Heltberg. Her har du resten av låtene:


Åge Aleksandersen: Flyg Avsted

(05.02.99) Her er masse å glede seg over, men bare ett virkelig klassisk pop-øyeblikk: Refrenget til ”Solas Gang På Himmelen”. Klassisk – ikke fordi det likner Beatles eller no’ sånt. Klassisk – fordi det ikke ligner på noen andre enn herr Aleksandersen sjøl. Et storslått refreng er det, et sånt som får oss til å huske tilbake til tida da han drømte seg til Rio De Janeiro…


Åge på nett

(29.01.99) Møt Åge Aleksandersen på nett søndag 31. januar. Du kan sende ham spørsmål på forånd.


Ulf Lundell: Slugger

(01.12.98) Ulf Lundell på sitt mest desperate. Hon er en annans fru. Om jag hade henne, hade henne, hade henne... Forsterkerne står på 11, to gitarer & bass & trommer – og Neil Young er sjanseløs.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.