Du store min, Åge Aleksandersen!
Alder er bare et tall? Åge Aleksandersen må i så fall være selve beviset på utsagnets gyldighet.
Det har etter hvert kommet mye god musikk ut av koronakrisa - denne uka for eksempel manifestert gjennom familien Eberson. Men kanskje er det Åge Aleksandersen som har benytta tida best av alle?
Han hadde helt sikkert planlagt å reise langs landeveien, som han har gjort i godt og vel 50 år. Så måtte han plutselig forholde seg til et band på vent, og et land der det var forbudt å spille. Men tenk da, å sitte der oppe i tårnet sitt kav aleine, og se utover en død by – og så komme opp med sine beste sanger på omtrent – ja, nesten 50 år?
Noen av dem skal med tid og stunder på plass i gullramme i en sangskatt som er i ferd med å anta historiske dimensjoner. «Det begynner å bli et liv dette her», synger Ole Paus. Ja, det skal være visst. Kan noen måle seg med Åge Aleksandersen i øvelsen «nasjonal bauta» innen populærkulturen – kanskje Erik Bye?
Jeg er klar over at opphavsmannen ikke er veldig glad i å bli skamrost. Det passer liksom ikke en kunstner som helst vil være en «gjennomsnittsmann». Men han får tåle det; det er heldigvis ikke han som redigerer PULS.
«Ingen nåde» består av ni låter, to av dem covers. Bob Dylans «Every Grain Of Sand» som «Hvert sandkorn og hvert strå» har vi hørt før («Fredløs», 1997), men her får vi den i et helt annet arrangement. Synther er bytta ut med akustiske strengeinstrumenter – og det har aldri slått meg før, hvor mye denne sangen har til felles med «Lys og varme»! Dette skal altså for all del ikke tolkes som en plagiatbeskyldning! Jeg konstaterer bare at låtskriverkongene Dylan og Aleksandersen har en del til felles.
Er du kanskje ikke helt sikker på hvor du tidligere har hørt «Du vil aldri bli min»? Vi skal til Johnny Cash; det er han som skreiv «I Still Miss Someone» - blant annet framført under den legendariske konserten i Folsom State Prison, California i 1968. Åge Aleksandersen tar det mye roligere, og presenterer en dobbelt så lang versjon. Like fin som originalen? Bedre, spør du meg. Men det ville aldri blitt noen «Du vil aldri bli min» uten «I Still Miss Someone»!
De sju nye låtene oppfatter jeg som et slags tverrsnitt av hva den over 70 år gamle trubaduren går rundt og tenker på. «5 minutter på 12» – som kanskje like mye er en sang til vår skjøre klode? Det meste av livet tilhører fortida, et faktum det rett og slett ikke er noen vits i å benekte. Da kan man lage så fine sanger som «Hei du» - tekstmessig i gata til Bruce Springsteens «If I Should Fall Behind». Den samme følelsen får jeg av «Benken»; stemninga er «Fairytale Of New York» med The Pogues. I et bonusspor får han vokalhjelp av sin datter Line Sofie – og hvis du kjenner Gunnar Pedersen, tør du ikke spille denne gitarsoloen sjøl.
Får vi høre noen av disse sangene når Åge igjen får lov til å ta med seg Sambandet på tur? Ja, det gjør vi. En versjon av «Hei du» med Violet Road i kompet er rett ut sagt fenomenal! Her hører jeg allerede Sambandet på veien – inkludert Beatles/deLillos sha-la-la kor!
«Ingen nåde» er så fin at det knapt er til å tru.
Del på Facebook | Del på Bluesky