Åge på Lerkendal - et kapittel ble avsluttet med verdighet

Kvelden da 25 000 mennesker fylte Lerkendal for å si farvel. Ikke bare til en konsert, men til et livsverk. Åge Aleksandersen og Sambandet sto på scenen for aller siste gang – og vi som var der, fikk være vitner til slutten på en æra.

---

Åge Aleksandersen & Sambandet / Lerkendal, Trondheim / 06.09.25

Av Petter Aagaard // 07.09.25

---

Stemningen var elektrisk lenge før første tone. En blanding av fest og vemod lå i lufta – følelsen av at noe stort var i ferd med å ta slutt. Da Åge kom ut, løftet blikket og åpnet med et enkelt «Hallå ...», var det som om hele stadion holdt pusten. Så smalt «Levva livet» ut over høyttalerne – og allsangen som fulgte, satte standarden for kvelden.

Gjennom tre timer fikk vi alt vi kunne ønske oss – og mer til. Jørgen «Joddski» Nordeng satte fyr på «Gud var ikke der». Ingebjørg Bratland og Sivert Høyem leverte en gåsehudversjon av «Mitt land». Mari Boine og Henning Kvitnes delte «Rosalita» med nerve og kraft. Og da Bratland igjen sto på scenen med «Skin sola», traff hun rett i hjertet.

Høydepunktet kom da Trondheimsolistene, Arve Tellefsen og Svartlamon Hardkor løftet «Bilde tå'n Ivers» til himmels. Følelsene satt utenpå for både publikum og band.

Men det var under «Trondheimsnatt» at tiden virkelig sto stille. Stadion ble opplyst av tusenvis av mobiltelefoner, og sangen som så mange har båret med seg gjennom livets opp- og nedturer, ble fellesskapets gave tilbake til mannen som hadde gitt oss alt. Det var magi. Det var avskjed.

Og når «Lys og varme» overdøvet høyttalerne i en allsang så mektig at man kjente det i kroppen, var det umulig å holde igjen tårene.

«Fire pils og en pizza» fikk oss til å le midt i gråten. Det hele ble like mye en fest som en konsert – folk som først sto stille og lyttet, danset til slutt swing med fremmede under «Rio de Janeiro».

John Brungot ledet oss trygt gjennom kvelden som konferansier. Midtveis «avbrøt» ordfører Kent Ranum konserten for å utnevne Åge til æresborger av Trondheim – et rørende øyeblikk som fikk stadion til å koke.

Oppvarmingen var levert av Rotlaus, unge Lucas Leistad og Violet Road, men da Sambandet gikk på scenen rundt klokken 20:00, var det bare én mann som gjaldt.

Mot slutten eksploderte fyrverkeriet over Lerkendal. Da Åge rolig sa «Takk for oss», var det som om hele Trøndelag – ja, hele Norge – svarte i kor: «Takk for alt, Åge!»

En kveld som aldri kan gjentas. En konsert som ble mer enn musikk: Et farvel, et kjærlighetsbrev, et kapittel som ble lukket med verdighet.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky