Åge Aleksandersen & Sambandet: Furet værbitt
Blir man snillere og mer avslepen i kantene med åra? Nei! Åge er drittlei! Til og med av seg sjøl! Og sånt viser det seg å bli gnistrende rock av!
Åge Aleksandersen har opplevd mer enn de fleste 60-åringer – eller …? Mitt tips er at han vil bestride påstanden. Han vil aldri finne på å kokettere med at han er en ”gjennomsnittsmann”, for det er han vitterlig ikke. Men han vil med hånda på hjertet påstå at han aldri har hatt som målsetting å være noe annet enn – nettopp, en helt vanlig mann.
På den lange veien har han lært seg kunsten å gi seg ende over. ”Furet værbitt” er en slags paraplytittel, og denne plata kunne like gjerne vært oppkalt etter en av sangene – ”Total kapitulasjon”. Jeg tror utsagnet skal oppfattes omtrent som at man må lære seg å gjøre alt på alvor. Elske hemningsløst. Være hemningsløst forbanna. Våge å drømme de aller søteste drømmer. Gi faen, når det passer seg sånn. Pønk, rett og slett!
Og så er jeg helt enig med ham i at det fins verre ting å ta seg til her i livet enn å tro på engler. For kommer ikke engler med kjærlighet og fred, og ikke krig? Dette skal ikke oppfattes som at undertegnede er klar for studier ved Märtha Louises engleskole. Jeg finner det bare fullstendig meningsløst at folk som tror på jomfrufødsel og gjenoppstandelse blir fornærma over at andre tror på englevakt. Det faktum at Ari mener å ha snakka med en død bestefar blir jo barnemat, målt mot folk som mener en mann av kjøtt og blod også er/var Guds sønn – og at han for 2000 år siden tok ansvar for alt hva fortidas, samtidas og framtidas mennesker måtte stelle i stand av synd og faenskap! At han nå bor i himmelen, men at han en dag skal komme tilbake for å frelse alle som har trodd på eventyret om ham!
Musikalsk blir Åge Aleksandersen bare mer og mer mangfoldig. Alt låter umiskjennelig Sambandet, men vis meg det bandet som spiller mer variert. Åge Aleksandersen & Sambandet framfører sanger om oppturer og nedturer, men kvalitetsmessig representerer de en lang, tilsynelatende evig opptur. Det er rett og slett bare en språklig tilfeldighet som skiller Åge Aleksandersen & Sambandet fra Bruce Springsteen & The E-Street Band.
Og dette skal du vite: Det er en myte at Åge Aleksandersen er en ”enkel” komponist. Jeg kan forsikre enhver hobbygitarist som kanskje har lært seg ”Lys og varme” at han eller hun vil møte utfordringer på leit etter akkordrekkene på dette albumet. Det som låter enkelt, altså ”pop”, viser seg ved nærmere ettersyn tidvis å være temmelig intrikat musikk. Dette er en egenskap låtskriveren Aleksandersen deler med svært få kolleger, og som stadig vekk gir Sambandet nye dimensjoner. Kanskje han ser stjerner, der oppe i Verdensrommet sitt?
Den aller fineste sangen på albumet heter ”Treet”, men en slik distinksjon blir strengt tatt overflødig. Det vesentlige er at alle sangene er eksepsjonelt fine! Om Åge Aleksandersen noen gang i sin lange karriere har lagd ei bedre plate? Never! Og hvis du ikke tror meg, får du lytte til Bør Børsson Jr.: - Believe me, baby!
Som om ikke dette var nok, får du en halvannen times DVD med på kjøpet. Åge Aleksandersen & Sambandet live, på torget i Trondheim, 15. august 2009. Det er noe som heter å komme hjem, er det ikke? Åge kan takke Trondheim for mye, men takksigelsen er gjensidig – trønderne har i sannhet mye å takke Åge for!
Han summerer det hele - for oss alle, langt fra bare for trøndere - i konsertens flottest øyeblikk:
Få av oss kan bli kaptein
Men mang kan bli no stort
Dekksgutt e æ rank og stolt
Og mytji fikk æ gjort
Det eneste som skjemmer DVD’en, er bilder av folk som reklamerer for Rema 1000. Tenk om denne byen hadde hatt et fotballag som var like fantastisk lett å like som Åge Aleksandersen & Sambandet; da ville Trondheim vært verdens beste by!
Men akkurat denne sommerkvelden for to år siden var Trondheim faktisk verdens beste by å være i. Folket fortjener en fest! Twist and shout! Eller - som det heter på trøndersk: Levva livet!
Del på Facebook | Del på Bluesky