Fra NRKs opptak
Fra NRKs opptak

Til Royal Albert Hall - og hjem igjen

Noen refleksjoner i anledning Åge i Royal Albert Hall.


Sett fra utsida – altså utafor Norge/Namsos/Trondheim – er det selvfølgelig en fullstendig absurd begivenhet. En norsk trubadur har oversatt en engelsk popsang – og 41 år etter havner det hele i et oppstyr i London. I selveste Royal Albert Hall. Publikum? Et titalls charterturister med avgang Værnes. Jeg har sett Eric Clapton i samme lokale, i en konsertrekke som strakk seg over 18 kvelder. Og her kommer en fyr fra Namsos, og selger ut!?

Jeg tar det for gitt at seansen vil bli forbilledlig dokumentert. Sånn er jo Åge i moderne format. Ingen ting av det den mannen gjør er tatt på hæl’n – fullstendig uavhengig av hælsparka som nå og da er mulig å oppleve på hans kjære Lerkendal. Åge og hans Sambandet – bedre i 2016 enn noen gang tidligere – er en tvers igjennom profesjonell bedrift.

Og hvem skulle trodd det ville ende slik, den gang unge Aleksandersen – taterungen – slutta i jobben som ekspeditør i butikk, for å spille gitar og synge på heltid? På den måten er Åge vårt svar på Bruce Springsteen og Keith Richards: "Greit at du spiller gitar. Men skaff deg en jobb, så du blir i stand til å forsørge deg og din familie!"

La meg gå til sangen som har satt hele sirkuset i stand. Fins det egentlig noen sammenheng mellom komponisten, Elton John, og mannen som har lagt grunnlaget for sin eventyrlige karriere i Norge, Åge Aleksandersen?

«Langt igjen til Royal Albert Hall» er altså en coverlåt. Originalen fins på Elton Johns album «Tumbleweed Connection» (1970), der «Country Comfort» i ettertid vel har kommet i skyggen av den like gospelinspirerte «Burn Down The Mission».

Hva fikk Prudence-medlemmet Åge Aleksandersen til å gå til nettopp Elton John for å finne inspirasjon til åpningslåta på sitt debutalbum som soloartist? Elton John er kjent for å skrive «vanskelige» poplåter; masse rare akkorder og mystiske vendinger, skrudd sammen for hans eminente pianofingre. Og Åge? De fleste tror Åge Aleksandersen skriver bare enkle sanger. Helt feil! «Lys Og Varme» er en enkel sang, men jeg anbefaler alle som kan litt på gitar og piano til å sette seg ned med Åges katalog. Da vil du fort innse at han titt og ofte operer med akkordprogresjoner han neppe sjøl kan navnet på.

Fredagens tre timer lange konsert i Royal Albert Hall vil selvfølgelig bli stående som et høydepunkt i Åge Aleksandersens karriere. Lengre enn til Royal Albert Hall er det umulig å komme, ikke i Åge Aleksandersens univers. Eller?

I dag - når norske artister av så ymse kvalitet - erobrer internasjonale hitlister, tror jeg vi skal være takknemlig for å ha en pop-konge som har beina på jorda. Her i landet mellom knatter og knøs. En stor artist som syns Hammerfest, Kirkenes, Vinstra og Kvål er like stas som Royal Albert Hall.

Det er mye debatt om forsvaret for tida. Og dette er det ikke alle som veit: I 1984 var Miles Davis booka inn på jazzfestivalen i Molde. Så ble han sjuk, eller han gikk på shopping i Paris – ingen veit svaret. Men han dukka opp på scenen i en legendarisk konsert midt på natta, takket være hvem? Åge Aleksandersen og hans lydcrew, som fikk hjelp av Forsvarets helikoptertjeneste til å frakte elektrisitet til Miles Davis i Molde! Den mest fornuftige jobben Forsvaret har utført i moderne tid, vil jeg mene!

Om jeg tror Åge har delte følelser i anledning suksessen i London? Jeg tror det - for innerst inne vil han jo bare være en vanlig mann som spiser pizza og drikker øl istedenfor biff av indrefilet og dyr vin.

Jeg gratulerer med vel utført, og ønsker velkommen tilbake til virkeligheten. Husk dette, ÅgeBob Dylan er 75, and still going. Det er ikke lenger langt igjen til Royal Albert Hall, men forhåpentligvis langt igjen til Åge & Sambandet er en tilbakelagt historie.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Åge & Sambandet – takk te dokk!

(30.06.25) Hallå! Varsku her! Åge Aleksandersen skulle ta et endelig farvel med konsertpublikumet i hovedstaden. Og det skulle skje med et brak.


Et vemodig og verdig farvel med Åge & Sambandet

(13.05.25) Kommer du på ett eneste band som spiller sånn som Åge Aleksandersen & Sambandet gjør? Sannheten er at denne gjengen i all sin folkelighet med åra har sklidd inn i rollen som et temmelig sofistikert ensemble – reint musikalsk.


Storbandet Åge Aleksandersen & Sambandet

(22.06.24) Det er på nippet til å være FOR strøkent. Men bevare meg vel – for en konsert!


Åge Aleksandersen sprudler!

(22.03.24) Er det rimelig å forvente at 75-åringer fornyer seg? Nei. Men Åge Aleksandersen anno 2024 er vital så det holder.


"Dekksgutten" funker i kinoformat

(24.11.22) Den er ikke den mest kjente. Men kanskje er «Dekksgutten» den fineste sangen Åge Aleksandersen har skrevet? Jeg tror det.


Åge Aleksandersen går Ole Paus i næringa

(27.05.22) Hvis du er influenser, har du da influensa? Eller – hvis du har influensa, er du da influenser?


Du store min, Åge Aleksandersen!

(27.10.21) Alder er bare et tall? Åge Aleksandersen må i så fall være selve beviset på utsagnets gyldighet.


Hjemme hos Åge Aleksandersen

(30.04.20) I anledning 1. mai har de fått mye igjen for kontingenten, medlemmene i Fagforbundet. En eksklusiv konsert med Åge Aleksandersen, intet mindre.


Åge Aleksandersen: Nok en seier på hjemmebane!

(14.08.16) Det har dukket opp en ny tradisjon i Trondheim: Dra på Åge-konsert på Sverresborg Arena og møt kjentfolk. 10 000 feststemte dukket nemlig opp nok en gang for å feire Åge, Trønder-rock og sommerferie. Undertegnede måtte virkelig anstrenge seg for å finne noe å hate.


Det er godt å leve! Å finnes til! Tross alt!

(24.06.13) Da Leif GW Persson alias Ulf Lundell – de ser helt like ut! - erobra toppen av Oslo!


Åge Aleksandersen & Sambandet: Furet værbitt

(03.04.11) Blir man snillere og mer avslepen i kantene med åra? Nei! Åge er drittlei! Til og med av seg sjøl! Og sånt viser det seg å bli gnistrende rock av!


Åge Aleksandersen og Sambandet: ...eller motsatt

(13.09.10) Åge Aleksandersen og Sambandet fylte sist helg Rockefeller to kvelder på rad. Ikke veldig mange norske band kan gjøre det. Men rockehøvdingen Åge trekker masse folk. Velfortjent.


Fra Svartlamon til Eldorado

(06.06.09) (Trondheim/puls.no): Selvfølgelig klappes de fram til ekstranummer. ”Æ hadd faktisk regna med det,” sier Åge – før han drar i gang ”Twist and shout”, for å gå direkte over i ”Levva livet”. Far er på hjemmebane. På Svartlamon.


Åge Aleksandersen og Sambandet: Katalysator

(20.06.08) Jeg beklager så mye hvis dette allerede i starten begynner å låte som en reprise. Poenget er at sånn blir det, når den vi omtaler, i voksen alder, stadig ser ut til å vokse med oppgaven. Åge Aleksandersen er i ferd med å skrive og spille og synge seg inn i den celebre minoriteten som synes ute av stand til å komme opp med dårlige låter.


Åge Aleksandersen og Sambandet: Janne Ahonens Smil (Sgl)

(04.05.08) Jo Nesbøs sang om Erik Vea handla i hvert fall LITT om skøytesport. Åge Aleksandersens sang om smilet til den fenomenale finske skihopperen handler ikke om skihopping i det hele tatt. "Janne Ahanonens Smil" er skrevet og framført av en vårkåt mann rundt de seksti.


Åge Aleksandersen: Snöharpan

(03.11.06) Åge har lagd enda ei fantastisk fin plate. Men selv om rock kan være så mangt, skal du vite dette: "Snöharpan" er ikke rock. Dette er ei samling viser som, musikalsk sett, like gjerne kunne kommet til verden før Chuck Berry kobla gitaren sin til en forsterker. Dette er mer Evert Taube enn Ulf Lundell.


Åge Aleksandersen: Danserinnen (sgl)

(17.04.05) Hvis denne sangen forteller noe om ånden og kvaliteten som hviler over det kommende albumet - ja, da har vi mye godt i vente. Åge Aleksandersens "Danserinnen" låter friskt som den brisen som kommer da du bare ha litt luft, en vakker sommerdag.


Åge Aleksandersen: Gamle Ørn

(22.04.00) Vi har ei sprell levende pop-stjerne midt blant oss som tenker glupe og viktige tanker utover forholdet mellom to mennesker. Det er nesten så en må ta i bruk et gammelt refreng: Kan vi tro at det er sant? Åge Aleksandersen er ute med ei gitarrock-skive, der det nærmeste vi kommer synthesizere er et viselig plassert klokkespill.


Unplugged, indeed!

(25.02.00) Akustiske gitarer, ingen mikrofoner - none whatsoever - midt på gulvet på pinnestoler: Mikael Wiehe, Eric Andersen, Åge Aleksandersen, Tom Pacheco, Steinar Albrigtsen og The Bands Jim Weider!


Gratulerer med dagen, Åge!

(23.03.99) Søndag 21. mars fylte Åge Aleksandersen 50 år. PULS-redaktøren holdt en slags tale, som gikk omtrent sånn:


Åge Aleksandersen: Flyg Avsted

(05.02.99) Her er masse å glede seg over, men bare ett virkelig klassisk pop-øyeblikk: Refrenget til ”Solas Gang På Himmelen”. Klassisk – ikke fordi det likner Beatles eller no’ sånt. Klassisk – fordi det ikke ligner på noen andre enn herr Aleksandersen sjøl. Et storslått refreng er det, et sånt som får oss til å huske tilbake til tida da han drømte seg til Rio De Janeiro…


Åge på nett

(29.01.99) Møt Åge Aleksandersen på nett søndag 31. januar. Du kan sende ham spørsmål på forånd.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!