Åge Aleksandersen: Gamle Ørn
Vi har ei sprell levende pop-stjerne midt blant oss som tenker glupe og viktige tanker utover forholdet mellom to mennesker. Det er nesten så en må ta i bruk et gammelt refreng: Kan vi tro at det er sant? Åge Aleksandersen er ute med ei gitarrock-skive, der det nærmeste vi kommer synthesizere er et viselig plassert klokkespill.
Fiolinisten Konstantin Popchristov er blitt fast medlem i bandet, men får ikke lenger prege lydbildet like sterkt. Det innebærer at vi ofte toucher stemninga fra "Levva Livet" og "Dains Me Mæ", med ett viktig unntak: Lasse Hafreagers piano er fraværende, og han var en svært viktig mann i Åges tidlige 80-tallsband.
Den andre vesentlige forskjellen ligger i koret. Jeg mistenker Ulf Risnes (Tre Små Kinesere) for å ha mye av skylda for for at korarrangementene er ulike mye mer forseggjort enn tidligere. Koret får ofte en selvstendig rolle, og blir på det viset noe mye mer enn bare to- og trestemte aaaaaa'er i bakgrunnen.
Aleksandersen har skrevet all tekst og musikk, og har gitt dem stort spenn - fra den 17. mai & Nyttårsaften på-en-gang-pubrocker'n "Sommer", til den rett ut sagt agitatoriske antinazi-sangen "Vend Dæm Ryggen".
Sangen om "Myggen" har fått et smått utrolig forspill, eller etterspill - alt ettersom. Åge har sjøl døpt fenomenet språkdøvhet, hvilket skulle være presist nok. De høye herrer i NRK har nedlagt forbud mot å spille den! Ja, du leser riktig. Om dette ikke var en praksis som opphørte på Knutsen & Ludvigsens tid? Nix. Åge har altså skrevet en hyldest til Myggen, fotballkunstneren, der refrenget går slik:
Sug mæ Myggen sug mæ
Hver mårra hver kveld og natt
Sug mæ Myggen sug mæ
Æ e faktisk helt betatt
Når du danse over det grønne
Vil æ gjerne værra med
Sug mæ Myggen sug mæ
I fra hodet og helt ned
Som Rolv Wesenlund i feriebiskop Fjertnes' skikkelse en gang formulerte det: Skal vi ta det en gang til dere? Sammen?!
Forbudet er nedlagt av herrene som styrer en radiostasjon der programlederen i "Bare Are" (ustyrtelig morsom, for øvrig - hans påskesekker har vært ubetalelige) for fjorten dager siden via en snau halvtime til detaljert skildring av innholdet i en tysk pornofilm. Det alt overveiende innholdet besto av kuksuging, hvilket også (naturlig nok) var gjennomgangsuttrykket i "anmeldelsen". - Kuksuging, mente Bare Are - hva er vitsen med kuksuging; når regissøren plutselig plasserer ei dårlig stålampe midt foran damas munn akkurat da...? Eller no' sånt (jeg sto i dusjen under sendinga, og beklager at jeg ikke kan gi et mer presist referat). Men da var kanskje sensurdepartementet opptatt med høymessa?
Strengt tatt er det vel idiotisk å la seg hisse opp. Til det er tildragelsen rett og slett for stupid. Kanskje fotballforbundet burde gjøre "Myggen" til offisiell EM-sang?
Her fins én skikkelig grøsse-på-ryggen låt. Det kan synes som en umulig oppgave, men Åge Aleksandersen har prestert kunststykket å lage ei fin poplåt om lobotomi. "Det 4. Rike" er et oppgjør med kirurgenes omgang med skalpellen inni hodene på folk som var "annerledes" - eller som hadde "forbrudt" seg ved å være slektninger av Romani-folket:
I fangeleiran vesst man alltid kæm som var en venn
Fienden i uniform den kjent man straks igjen
Med det 4. Rikets torturista gikk det ikke an
Dæm var forkledt som den barmhjertige samaritan
Det kan synes strengt å sammenlikne de hvite frakkene med Hiters tropper, men alt tyder dessverre på at Åge har helt rett. Og som han synger denne låta!
Noen vil sikkert tolke "La Casita" som om Aleksandersen er blitt religiøs. Jeg tror ikke det. Men jeg har en følelse av at opphavsmannen og undertegnede deler troen på at kloden Tellus hadde blitt noe nær Himmerik om større deler av kristenfolket kunne oppfatte Guds ord slik kvinnen som driver "La Casita" gjør. Det er kanskje ikke pent mot horene og alkisene i Managua, men store deler av bispekollegiet burde definitivt tvangssendes på studietur til hennes herberge. Dette må da du kunne fixe, herr statsråd Giske?
"Det E Et Hardt Liv" er en ode til nei-aksjonen i LO - eller til de skammelig underbetalte lærerne og sjukepleierne. Og det er virkelig oppsiktsvekkende at ei stor popstjerne i Norge tenker slike tanker, og attpåtil får dem ned på papir og inn i studio. Det minner om tankegangen som må ha ligget bak Bruce Springsteens behandling av Steinbecks "Vredens Druer" - akkurat som "Innavl" gjerne kan ses på som Åge Aleksandersens svar på Springsteens "57 Channels (And Nothing On)". Han snakker om Nils Ole Oftebro og alle de andre som snakker - i ett kjør - om ingenting på TV:
Og ingenting e ingenting, ja, ingenting e ingenting
Sjøl om pakka e så fin og fjong og hipp og jævla cool
Ja null e null e null e null ja null e null e null e null
Og gange det med million så e det enda bærre null
Syns du kanskje dette ble litt langt, til plateanmeldelse å være? Unnskyld, men Åge Aleksandersen har noe å melde. Han er ikke den første som har sagt det, men det er like fullt en sannhet du gjerne kan notere: Kunnskap er makt. Åge har mye av denslags; både som tekstforfatter, komponist, vokalist og musiker - men kanskje mest av alt som menneske.
"Gamle Ørn" er ei ytterst vellykka plate.
Del på Facebook | Del på Bluesky