God dokumentar om Earth Wind & Fire

Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World) / HBO / Regi: Amir "Questlove! Thompson


Filmen følger Earth, Wind & Fires reise fra beskjedne begynnelser til internasjonal stjernestatus. Historien sentreres rundt grunnlegger Maurice White, en visjonær musiker som lot seg inspirere av alt fra jazz og funk til filosofi, spiritualitet og afrofuturisme. Gjennom arkivopptak og intervjuer får vi innblikk i hvordan White bygget opp et band som skilte seg ut både musikalsk og visuelt.

Questlove lar tidligere og nåværende bandmedlemmer fortelle historien, men får også bidrag fra kjente navn som Stevie Wonder, Lionel Richie og H.E.R. Selv Barack og Michelle Obama dukker opp for å beskrive hvilken betydning musikken har hatt for flere generasjoner.

Dokumentaren viser hvordan Earth, Wind & Fire utviklet seg fra et relativt ukjent band til en global suksessmaskin. Klassikere som «Shining Star», «Boogie Wonderland» og «September» blir satt inn i en historisk sammenheng, samtidig som filmen fremhever bandets innovative blanding av funk, soul, pop og jazz.

Men dette er ikke bare en ukritisk hyllest. Questlove skildrer også konfliktene og utfordringene som oppsto underveis. Maurice Whites enorme ambisjoner førte til økonomiske problemer, og flere medlemmer følte seg tilsidesatt. Filmen tar også opp hans personlige svakheter og hvordan disse påvirket både familien og bandet.

På 1980-tallet mistet gruppen noe av grepet om publikum, samtidig som nye superstjerner som Michael Jackson og Prince dominerte musikkscenen. Likevel klarte Earth, Wind & Fire å overleve, og musikken deres fikk nytt liv gjennom filmer, reklamer og hiphop-sampling.

Det som gjør dokumentaren så vellykket, er Questloves smittende entusiasme og evne til å kombinere fakta med følelser. Resultatet er en engasjerende fortelling om kreativitet, lederskap og utholdenhet.

For fans av Earth, Wind & Fire er filmen en gave. For alle andre er den en underholdende påminnelse om hvorfor bandets musikk fortsatt fyller dansegulv verden over.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Al McKay - Earth Wind & Fire i konserthuset

(24.11.21) Nærmere musikalsk fyrverkeri kommer man ikke. Selveste Al McKay med rutinerte studiomusikere fra Los Angeles satte publikum i fyr og flamme i Oslo konserthus.


Bendik Hofseths «IX» feires – igjen

(02.07.26) Enkelte utgivelser viser seg mer slitesterke enn andre. Bendik Hofseths «IX» fra 1991 står etter hvert i en særklasse i så måte.


The Baboon Show - herlig, superenergisk gla’pønk!

(02.07.26) Festival - det kan på alle vis være overraskelsenes scene.


Ja, selv jeg blir rørt av fotball

(02.07.26) Jeg kan knapt reglene i fotball, har aldri hatt et favorittlag, og jeg har aldri kjent den berømte fotballfeberen som ser ut til å ramme halve Norge med jevne mellomrom. Jeg er musiker, og jeg har brukt livet mitt på toner, harmonier, konserter og øvingstimer... ikke tabeller, offsider eller overgangsvinduer.


Metallica på cello

(01.07.26) Jeg er veldig glad for at stadig flere rockeband endelig har tatt til vettet og drar inn cello.


DumDum Boys har energien i behold

(30.06.26) Om noen sier det var en dårlig konsert kan du le stygt av dem for dette var akkurat som det skulle være. Årene har gått, men energien består.


Regnet ga aldri opp... ikke Sting heller

(30.06.26) Det regnet før konserten. Det regnet under konserten. Og det regnet lenge etter at Sting hadde forlatt scenen på Sverresborg Arena. Likevel sto nesten 10.000 trøndere løpet ut sammen med den britiske legenden.