En saktegående, ettertenksom Ulf Lundell
Han fylte 71 forrige fredag. Det merkes. Men Ulf Lundell er fortsatt en makeløs flink låtskriver.
Han skjærer til beinet denne gang. Andreas Dahlbäck er hans eneste faste musikalske partner. Dahlbäck styrer synthene og slår trommer – ofte nøyer han seg med en trommemaskin. Ellers er kompet stillferdig. Gitarhero Janne Bark er ute, og «erstattes» nå og da av fiolinisten Karin Hellqvist.
I sound og stemning er han tilbake et sted mellom «Det Goda Livet» og «Evangeline». «Slugger» tilhører et helt annet univers!
Hvordan synger han? Bra – men mest av alt resiterer han, og noen ganger trenger han ikke mer enn én akkord som underlag – lån øret til åpningskuttet «Fram Mellan Stenarna». Og det er stadig et mysterium hvordan denne mannen får eviglange setninger til å «stemme» med beatet. For de gjør jo egentlig ikke det! Sjekk «Ingen Hör Det», der tekst og melodi nærmest er beat-poesi.
Ulf Lundell har levd et liv i offentlighet, ofte i sus og dus og rus. I dag fortoner det meste seg ganske annerledes:
Kvinnor betydde mycket/Nu nästan ingenting/Det är skönt att slippa känna förälskelsens sting.
Men mest av alt er han tvileren. Om alle tenker likt, er det ingen som tenker: Du är på andra sidan av allt nu/Vad annars, min vän?/Inte en käft här som inte är förvirrad och bränd.
Hva så med melodisnekkeren Lundell? Han som kom opp med «Kär Och Galen» og «Lycklig, Lycklig»! Han lever faktisk i beste velgående. I «Kallt Te Halv Tio» tar han med seg Julia Stjernlöf i en slags duett, mens «Hög Blå Himmel» sender tankene tilbake til – ja, til «Evangeline». Og «Hela Dagen Lång» er lang og vakker som en midtsommernatts drøm.
Men altså – det nærmer seg slutten. En dag ska vi alla sjunka ner i en djup svart sjö. Om vi skal tro mannen, er det snart ingen som drar kjensel på ham i Stockholm city – han som har levd et halvt liv på forsida av Expressen og Aftonbladet:
Det rasar som ett jordskred i mitt bröst närsomhelst på dan/Det kan vara i imorron eller lite längre fram/Jag hör mitt namn, nån viskar det ut ur en port i ett hus i stan/Men där är ingen bara min bild i glaset/Snart en gammal man.
Skinner sola likevel et sted bakom skyan? Han avslutter med «Solen Och Vinden», der han står på sin altan, kikker utover havet, og kommer i skvis. Vinden krever en genser, men sola roper på bar overkropp.
Sola vinner. Bar overkropp.
ULF LUNDELL
Telegram
Warner Music
Del på Facebook | Del på Bluesky