Loaded: Perfekte John Cale

Jeg er ganske sikker på at folk rundt meg er ganske så lei av å høre JEGGLEDERMEGTILJOHNCALE og “sist jeg så ham var i 1991 eller kanskje det var 1992 på Rockefeller med et flygel og det var MAGISK” og “han har verdens vakreste dialekt” og “jeg bare EEEEEEEEELSKER The Gift, har du hørt den?” fordi ja. Jeg tror “Siri gleder seg til John Cale på Loaded” er årets underdrivelse.

---

John Cale / Loaded, Kontraskjæret / 08.06.23

Av Siri Bjoner // 12.06.23

---

Gamal kjærleik ruster ikke, sies det, men det er noe med at de gamle heltene begynner å bli veldig gamle. Av og til er det trivelig å se gamle helter, som da Deep Purple spilte på ToR i fjor. Selv om de har fulgt meg gjennom hele livet og jeg har hørt på soloprosjekter og egentlig hørt SOTW i hjel, var det hyggelig å se dem live “fordi første gang” - og det låt bra.

John Cale derimot, mannen hvis stemme har fulgt meg så intenst i så mange år, som forsvant (for meg) en periode før han dukket opp i høst med “Story Of Blood” og så nyheten om at han skulle spille på Loaded og jeg var litt skeptisk og litt bekymra og så slipper han Mercy i januar og jeg har gått i litt skrekkblandet fryd siden da.

Hva om han har blitt gubbe? At den deilige walisiske dialekten er borte? At det er surt og han glemmer teksten og har dølle versjoner og det er verdens største musikalske nedtur?

Og så kommer de ut og åpner med “Jumbo In Tha Modernworld” (2006) og alt er som det skal være. Livet er i balanse. Det er vakkert. Det er nydelig. “Det er noe helt annet med festivalkonsert enn spillestedkonsert”, sier jazzkompisen - og jeg er helt enig. Men jeg er ganske sikker på at festivalkonsert med Cale i 2023 er optimalt. Faktisk. Minnet om Cale og flygelet er så sterkt, like sterkt som Lou Reed på Oslo Konserthus i 1992, under “Magic And Loss”-turneen. Reed live ville aldri greie å toppe den for meg.

Cale beviste at han fortsatt er et musikalsk geni med “Mercy”. Oppfinnsomheten, evnen til å lage vakker musikk av det som egentlig grenser til surt og som ikke burde blitt annet enn støy, og stemmen da. Noen mener at de romantiske språkene er de vakreste i verden. Jeg tenker at de stammer tross alt fra vulgær latin og den vakreste av dem alle er kymrisk engelsk.

Du har sikkert forlengst gjettet at jeg synes dette var en fantastisk konsert. Jeg mistenker at jeg kanskje sto og gliste dumt mesteparten av konserten. Det er sånn en festival skal være, tror jeg. “Så du hvordan bassisten koste seg!” kom det fra sykepleieren etterpå. Hele bandet koste seg, virket det som. Litt ekstra stas var det da Cale fant frem gitaren.

At han drar i gang med sin versjon av “I'm Waiting For The Man” vekker minner om “Songs For Drella” (1990) og de unike lydene han alltid har greid å forføre ethvert flygel til å synge til ham. Jeg føler et stort behov for å la meg pakkes inn i “Do Not Go Gentle Into That Good Night” (1992) når jeg kommer hjem. Og tenker at selv om Quartfestivalen ødela meg for andre festivaler i et kvart århundre, så er Loaded en fantastisk festival og egentlig helt perfekt på alle måter!

Fet,Italic:Setliste: Jumbo in tha Modernworld, Guts, Night Crawling, Moonstruck (Nico's Song), Cable Hogue, Out Your Window, I'm Waiting for the Man, Noise of You, Hatred, Villa AlbaniFet,Italic:Setliste: Jumbo in tha Modernworld, Guts, Night Crawling, Moonstruck (Nico's Song), Cable Hogue, Out Your Window, I'm Waiting for the Man, Noise of You, Hatred, Villa Albani

---

Del på Facebook | Del på Bluesky