Loaded: Tex Perkins & The Fat Rubber Band

I notisboka har jeg skrevet: Tex Perkins akustisk var utrolig bra. Tex Perkins med fullt band var enda bedre. Er det mulig?

Tex Perkins, The Fat Rubber Band / Loaded, Kontraskjæret / 09.06.23

Av Siri Bjoner // 14.06.23

Som konsertanmelder er det fort gjort å gå seg bort i de samme frasene. Desto vanskeligere er det når man skal anmelde en festival full av knallbra konserter, for hvordan skrive så det ikke blir kjedelig og platt etterhvert?

Tex Perkins & The Fat Rubber Band. Med hanefar som overvåket det hele. Sjefen sjøl kalte konserten “DET absolutte høydepunktet” og jeg kan jo ikke være helt uenig (hadde det ikke vært for John Cale og LP hadde jeg vært helt enig).

Køntrifønk, swampblues, sløyt og superdeilig. Sitte på porchen med kåbbåjstøvlene på krakken, kalde brewen i hånda, se utover sumpen med de mest absurde, giftige dyrene på denne planeten. Tex Perkins og Matt Walker må ha en to av de mest behagelige stemmene som finnes og låtene er helt utrolige. Her er ingen kjedelige repetisjoner, her er bare dønn ærlig køntrisumpråkk. Det er intrikat, det er spennende, det er levende, det er geniale tekster og mye visdom.

“This ain't the blues//but it's pretty damn close”

Jeg er veldig glad de tok turen fra down under. Jeg håper de syntes det var gøy å spille for oss også. Publikum var hvertfall storfornøyde!

Del på Facebook | Del på Bluesky

Loaded: Gluecifer avsluttet med et smell

(14.06.23) “Selvfølgelig er de kongene av rock, vokalisten kjører jo verdens vakreste bil!” Jazzkompisen synes det er moro med akkurat den diskusjonen. Alfa Romeo 159 vs 156, lzm, min Billy er jo seffers vakrest i verden. “Car full of stash handler ikke om at han har gardiner i den”, sukker jeg oppgitt. Vi blir nok aldri enige der.

Loaded: Jenny Beth, den tøffeste dama vi har hørt

(14.06.23) Franske Jehnny Beth er råskinn på scenen. I en verden der kvinner i musikkbransjen fortsatt må jobbe tre ganger så hardt for å få en fjerdedel av respekten, har Loaded virkelig slått på stortromma med artister som Fieh, LP (som identifiserer som de/dem men aksepterer også hun/henne), og Jehnny Beth.

Loaded: LP, årets beste overraskelse

(13.06.23) Noen bandnavn er verre enn andre å google. Skov er et av dem, LP en annen. Selv det å søke i arkivene til PULS er utfordrende fordi man får opp alle vinylskiver som er anmeldt. Det var selvfølgelig jazzkompisen som først dro frem LP for å friste meg til Loaded. “Jeg har hørt det er råbra!” - jeg er ganske enkel å overtale.

Loaded: Fieh fyrverkeri

(11.06.23) Hva er likheten mellom Skov, Nubiyan Twist og Fieh? De er alle band som fyller scenen med unge og dyktige musikere, bra låter, energi og feststemning.

Loaded: Yot Club ringte matbjellen

(11.06.23) På en festival med respekt for seg selv skal det alltid være minst ett band som en publikummer ikke liker. Dersom alle liker alt, har man booket for snevert og kjedelig og trygt.

Loaded: Chuck Prophet er enda mer fornøyelig strømløs

(11.06.23) Chuck Prophet and the Mission Express var genialt. Vi var alle litt mer skeptiske til hvordan det ville låte akustisk. Prophet har fått seg en litt mer fancy (akustisk) gitar siden første konserten, Stephanie Finch er der med keyboard og Vicente Rodriguez spiller trommer og andre rytmeinstrumenter. Og det er litt kjedelig.