La Manche Noir

Jehnny Beth & Bobby Gillespie har med «Utopian Ashes» skapt et klassisk deprimerende skilsmissealbum. Ikke helt Reiseradioen med andre ord.


Franske Beth og skotske Gillespie møtes i kanalen og akkompagneres av Gillespies medmusikere fra Primal Scream og Beths faste makker Johnny Hostile. Primal Scream-sjargongen høres i flere av låtene, spesielt i åpningssporet «Chase It Down».

Plata har tema om et ekteskap i oppløsning, og trekker referanser til mange perfect duets fra blant annet country-verden. Tammy Wynettes «D-I-V-O-R-C-E» lurer i bakgrunnen, og «Remember We Were Lovers» er Dolly Parton og Kenny Rogers «Islands In The Stream» tjue år senere, når hvetebrødsdagene er over og alt faller fra hverandre.

You never want to hold me/Or kiss me anymore/We may sleep together/But really we're alone

Viktig digresjon, Bee Gees skrev «Islands In The Stream» i nedgangstider, da disco'n ble brent på bål og brødrene måtte ta til takke med å lage låter for andre. Sjekk ut dokumentaren som ligger på NRK TV nå i sommer, nytt syn på disco er etablert!

«You Can Trust Me Now» åpner med en snakkende intro av Gillespie på perfekt raspende glasgowiansk. Låta har en Nick Cave «Murder Ballads»-stemning over seg, dyp bass, dyp røst og piano. Han trygler om å få tilbake tilliten etter å ha fucka up i lang tid.

Haunted by the ghosts/Of those I hurt/And I abused/In a different lifetime/In another suit and shoes (…) You can trust/You can trust/You can trust me now

Albumet inspirerer til å lytte gjennom Stevie Nicks' brede break-up katalog, fra «Landslide» med Fleetwood Mac til «Leather And Lace» med Don Henley. Om du vil fordype deg i utroskap og brudd kan du også kose deg med NTS Radio Hour der Bobby Gillespie i 2016 har temakveld med «cheating music».

«Utopian Ashes» er alt annet enn sommer-hits, det er ikke fest og det er overskya hver dag. Som i «English Town» der vispene skaper konstant regn på trommene og bassen utgjør takten i tunge skritt gjennom tomme mørke gater. Men selv ved første lytt, høres det ut som en klassiker du har gått glipp av og endelig oppdaget.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Primal Scream på Sentrum

(06.06.25) Skotske Primal Scream inntok Sentrum Scene i Oslo onsdag kveld med en selvsikker eleganse som bare et band med over 40 års fartstid kan gjøre.


Ingen progresjon å spore hos Primal Scream

(08.11.24) Bobby Gillespie pøser på med instrumentale effekter. Det hjelper bare ikke. I all sin dansbarhet blir dette, paradoksalt nok, temmelig stillestående.


Loaded: Jenny Beth, den tøffeste dama vi har hørt

(14.06.23) Franske Jehnny Beth er råskinn på scenen. I en verden der kvinner i musikkbransjen fortsatt må jobbe tre ganger så hardt for å få en fjerdedel av respekten, har Loaded virkelig slått på stortromma med artister som Fieh, LP (som identifiserer som de/dem men aksepterer også hun/henne), og Jehnny Beth.


Primal Scream: Decibelfylt primalskrik

(11.10.08) (Oslo/PULS): "Beautiful Future" kan sikkert i ettertid omtales som Primal Screams rene popalbum. I konsertsammenheng vet imidlertid Bobby Gillespies mannskap hvor volumknappen og vrengpedalen er hen.


Primal Scream: Beautiful Future

(27.08.08) Skotske Bobby Gillespie og hans Primal Scream har hatt en lang og turbulent karriere, men på plate har de sjelden dummet seg ut. Ikke denne gangen heller, og "Beautiful Future" oppsummerer det genreutvidende bandet på strålende vis.


My Morning Jacket: Okonokos

(25.10.06) Jeg veit at de var i Kristiansand for to år siden, men ut over det må jeg innrømme å vite svært lite. Nå er jeg mer opplyst, og jeg takker for informasjonsstrømmen. Om disse live-opptakene er representantive for arbeidet i studio, er veien for mitt vedkommende svært kort til arkivet. Dette er glitrende rock!


Skitten hit-samling fra Primal Scream

(05.09.03) Den 6. oktober kommer albumet ”Dirty Hits”, som er en samling med Primal Screams største hits.


Primal Scream i Ulster-kampen

(02.05.00) Primal Scream; nylig gjesta XTRMNTR-rockerne Oslo. De mener misbruk av heroin er et fornuftig politisk virkemiddel i kampen mot den undertrykkende kapitalismen, men i helga var de nyktre nok til å ytre seg i Ulster-kampen.


Xtrm Rcknrll

(27.03.00) Med lørdagens konsert befestet Primal Scream sin posisjon som et av
verdens beste rockeband.


Primal Scream: xtrmntr

(28.01.00) Med ”Screamadelica” (1991) introduserte de techno/house-beats i mainstream rock. I mellomtida har de – bare på ert? – vist verden at de er bedre enn The Glimmer Twins på hjemmebanen til The Rolling Stones. Nå er det jazzen som står for tur. Forbered deg på det mest eksperimentelle albumet Bobby Gillespie har vært involvert i.


Fangestøtte fra britiske rockere

(18.12.98) Medlemmer i Primal Scream og Asian Dub Foundation står i spissen for en kampanje for å få frigjort asiaten Satpal Ram fra fengsel. Ram ble i 1986 dømt for mord. Sjøl hevda han å ha forsvart seg mot et rasistisk voldsangrep.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.