Strøken jazz-pop fra Fieh
Et herlig kollektiv, som gir blanke blaffen i hva slags musikalsk sjanger de til enhver tid måtte defineres inn i.
Resultatet blir unektelig spesielt, når bandet ved siden av det grunnleggende kompet inkluderer trompet, trombone, fløyte og klarinett. Hvis du syns dette høres ut som om det tivis kan bli til funk, så er du på rett spor. «Grendehus Funadelic» - tittelen forteller vel det meste? Funky fest på lokalet, kanskje med himkok istedenfor tequila? Kunne vært både Funkadelic og Earth Wind & Fire.
Det er nok ingen tilfeldighet at Lars Horntveth er hyra som produsent; denne mannen kan det meste om å blande musikalske sjangre. Han deltar også aktivt på låtskriversida.
Sofie Tollefsbøl er den definitive frontfiguren i Fieh. Hun er sannsynligvis en slags «hovedkomponist», selv om hun i den rollen er flink til å dele cred med de andre i bandet. Som vokalist er hun veldig god, om ikke oppsiktsvekkende bra.
Dette bandet trenger da heller ingen eksepsjonelt flink vokalist; det er det helhetlige uttrykket som teller. Og der står Fieh på trygg grunn. De representerer et bunnsolid håndverk. Her slurves det aldri.
Det er altså umulig å sette dem i bås, men fins det likevel en slags rundingsbøye? Steely Dan er intet dårlig sted å starte – hør «Rosalie». Det er god grunn til å anta at mange i dette bandet har både «Aja» og «Gaucho» i platesamlinga.
Flinkis-pop-jazz? Ja – og veldig bra sådan.
Del på Facebook | Del på Bluesky