Strøken jazz-pop fra Fieh

Et herlig kollektiv, som gir blanke blaffen i hva slags musikalsk sjanger de til enhver tid måtte defineres inn i.


Resultatet blir unektelig spesielt, når bandet ved siden av det grunnleggende kompet inkluderer trompet, trombone, fløyte og klarinett. Hvis du syns dette høres ut som om det tivis kan bli til funk, så er du på rett spor. «Grendehus Funadelic» - tittelen forteller vel det meste? Funky fest på lokalet, kanskje med himkok istedenfor tequila? Kunne vært både Funkadelic og Earth Wind & Fire.

Det er nok ingen tilfeldighet at Lars Horntveth er hyra som produsent; denne mannen kan det meste om å blande musikalske sjangre. Han deltar også aktivt på låtskriversida.

Sofie Tollefsbøl er den definitive frontfiguren i Fieh. Hun er sannsynligvis en slags «hovedkomponist», selv om hun i den rollen er flink til å dele cred med de andre i bandet. Som vokalist er hun veldig god, om ikke oppsiktsvekkende bra.

Dette bandet trenger da heller ingen eksepsjonelt flink vokalist; det er det helhetlige uttrykket som teller. Og der står Fieh på trygg grunn. De representerer et bunnsolid håndverk. Her slurves det aldri.

Det er altså umulig å sette dem i bås, men fins det likevel en slags rundingsbøye? Steely Dan er intet dårlig sted å starte – hør «Rosalie». Det er god grunn til å anta at mange i dette bandet har både «Aja» og «Gaucho» i platesamlinga.

Flinkis-pop-jazz? Ja – og veldig bra sådan.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Loaded: Fieh fyrverkeri

(11.06.23) Hva er likheten mellom Skov, Nubiyan Twist og Fieh? De er alle band som fyller scenen med unge og dyktige musikere, bra låter, energi og feststemning.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.