Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Loaded: Gluecifer avsluttet med et smell

“Selvfølgelig er de kongene av rock, vokalisten kjører jo verdens vakreste bil!” Jazzkompisen synes det er moro med akkurat den diskusjonen. Alfa Romeo 159 vs 156, lzm, min Billy er jo seffers vakrest i verden. “Car full of stash handler ikke om at han har gardiner i den”, sukker jeg oppgitt. Vi blir nok aldri enige der.


Gluecifer / Loaded, Kontraskjæret / 09.06.23


Det er duket for festivalens siste konsert. Hvordan skjedde det? Plutselig slutt? Tiden har gått så fort og det har vært så utrolig mange bra band og stemningen er så god og hvorfor kan ikke denne festivalen vare en dag eller tre til?

Gluecifer. The Kings of Rock. Har ikke sett dem siden 2001, men det ble mange konserter på 90-tallet. De tok en lang pause fra 2005 til 2017 - og min pause ble enda lenger. I likhet med Motorpsycho har ikke konsertene deres de siste årene klaffet med mine planer men endelig – ENDELIG!

Dette er jo et av Norges beste rockeband. Punktum! “Vi speller låter vi skrev for 20 år siden med forfølgelsesvanvidd og interesse for klassisk romersk historie, men det blir jævlig bra rock av det” - og hele sletta jubler. Vi elsker dem jo. Det blir ikke bedre enn dette. Allsangen ljomer eller kanskje det bare er innbilning, jeg er opptatt av å få med meg alle inntrykkene. Dette er så stort! Det er så gøy! Jeg hadde glemt hvor moro rockekonserter kan være. Mosh piten er ikke like heavy som i gamle dager (kanskje like greit), men stemningen er som den skal være.

Sjefen for Blackierfest (som jeg heller ikke i år kommer meg på og det er skikkelig trist for det virker så utrolig kult!) henger foran scena før konserten. Vi diskuterer bookingen hans og kommer frem til at Ole Ivars er tøft, og jenteband som covrer AC/DC er enda tøffere. Vi prater om Gluecifer. Vi er skjønt enige om at dette er det ypperste. Odd Inge Rand skrev “Biff, Poon, Raldo, Stu og Danny har så absolutt gitt seg på høyden.” om avskjedskonserten - og de er definitivt tilbake i høyden nå.

Dønn ærlig, knalltøff rock. I 2004 beskrev Odd Inge konserten som “(...) et kompromissløst rockekjør (...) et supertent band gjorde sitt til at kvelden ble en kanonade av det beste Norge har å by på innen rock akkurat nå.” Jeg kan i grunnen ikke beskrive konserten på Loaded stort bedre.

Det er flere muligheter til å se Gluecifer i sommer, men jeg kan aldri tenke meg at det blir like bra som i kveld, for i kveld var det helt perfekt. Selv den mindre samarbeidsvillige blomsterkransen som ble en laurbærkrans funka. I hvert fall en stund.

Setliste: Get the Horn, Car full of stash, Call from the other side, Reversed, Go away man, I got a war, Shakin so bad, Put me on a plate, Brutus, Automatic thrill, Take it, Here come the pigs, Bossheaded, Easy Living, Black Book Lodge, Year of manly Living, Desolate city


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Gluecifer på sparebluss

(02.07.24) De spilte ikke direkte dårlig, men all energien var borte.


Gluecifier: – Erre noen som vil ha tilbake Østfold?!

(02.08.23) Norges selvutnevnte rockekonger, Oslo-bandet Gluecifer, gjorde det meste rett da de gjestet Fredrikstad og Månefestivalen. De greide faktisk å få liv i en ganske glissen festivalplass.


Loaded: Tex Perkins & The Fat Rubber Band

(14.06.23) I notisboka har jeg skrevet: Tex Perkins akustisk var utrolig bra. Tex Perkins med fullt band var enda bedre. Er det mulig?


Loaded: Jenny Beth, den tøffeste dama vi har hørt

(14.06.23) Franske Jehnny Beth er råskinn på scenen. I en verden der kvinner i musikkbransjen fortsatt må jobbe tre ganger så hardt for å få en fjerdedel av respekten, har Loaded virkelig slått på stortromma med artister som Fieh, LP (som identifiserer som de/dem men aksepterer også hun/henne), og Jehnny Beth.


Loaded: LP, årets beste overraskelse

(13.06.23) Noen bandnavn er verre enn andre å google. Skov er et av dem, LP en annen. Selv det å søke i arkivene til PULS er utfordrende fordi man får opp alle vinylskiver som er anmeldt. Det var selvfølgelig jazzkompisen som først dro frem LP for å friste meg til Loaded. “Jeg har hørt det er råbra!” - jeg er ganske enkel å overtale.


Loaded: Laidback Louien

(13.06.23) Louien var sløyt og rolig og behagelig men det ble nesten litt for rolig og stille. Og var vokalen mikset litt lavt? Det låt litt spinklere enn på innspilling.


Loaded 2023, bildespesial

(12.06.23) Menneskets sanser er underlige greier. Har du noensinne prøvd å gjøre noe i et helt mørkt rom, og oppdaget at det er enklere om du lukker øynene? Ved å fysisk fjerne tilgangen til én sans høyner du de øvrige – og motsatt. Legg til live-opplevelsen så oppleves musikk som bedre. Sleng på festivalkortet så er alt nesten helt perfekt!


Loaded: Perfekte John Cale

(12.06.23) Jeg er ganske sikker på at folk rundt meg er ganske så lei av å høre JEGGLEDERMEGTILJOHNCALE og “sist jeg så ham var i 1991 eller kanskje det var 1992 på Rockefeller med et flygel og det var MAGISK” og “han har verdens vakreste dialekt” og “jeg bare EEEEEEEEELSKER The Gift, har du hørt den?” fordi ja. Jeg tror “Siri gleder seg til John Cale på Loaded” er årets underdrivelse.


Loaded: Selma French

(11.06.23) På et eller annet tidspunkt har en eller annen norsk musikkperson bestemt at det er kult med unge, kvinnelige artister som synger på inn- og utpust, som er litt nasale og høres ut som de sliter litt med kondisen fordi stemmen forsvinner litt i pusten. Om de i tillegg har en litt ukontrollert vibrato er det visst ekstra pent - og en halvsur kassegitar hører ofte med.


Loaded: Fieh fyrverkeri

(11.06.23) Hva er likheten mellom Skov, Nubiyan Twist og Fieh? De er alle band som fyller scenen med unge og dyktige musikere, bra låter, energi og feststemning.


Loaded: Yot Club ringte matbjellen

(11.06.23) På en festival med respekt for seg selv skal det alltid være minst ett band som en publikummer ikke liker. Dersom alle liker alt, har man booket for snevert og kjedelig og trygt.


Loaded: Chuck Prophet er enda mer fornøyelig strømløs

(11.06.23) Chuck Prophet and the Mission Express var genialt. Vi var alle litt mer skeptiske til hvordan det ville låte akustisk. Prophet har fått seg en litt mer fancy (akustisk) gitar siden første konserten, Stephanie Finch er der med keyboard og Vicente Rodriguez spiller trommer og andre rytmeinstrumenter. Og det er litt kjedelig.


Loaded: Rick Grove overbeviste live

(10.06.23) “Ups, der ble det giss istedetfor G så det hørtes ut som jeg spilte riktig og alle andre spilte feil” Rick Grove holder på å le seg skakk (resten av bandet også) og publikum fniser med. Første konserten på dag to ble festivalens store overraskelse.


Loaded: Chuck Prophet spiller for menigheten

(10.06.23) Kveldens nest siste band. Inn på scena kommer Blues Brothers og lillebroren til Nick “The Preacherman” Cave. Malingen på gitaren til sistnevnte er i stor grad slitt bort og keyboardisten kommer ut i en kjole som hadde passet perfekt i en dokumentar om Laura Ingalls Wilder. Jeg er fornøyd med dagen og storkoser meg og tenker at én underlig artist gjør ingen dårlig festival.


Tex Perkins åpnet ballet på «Loaded»

(09.06.23) Det er sommer, det er sol og det er ... torsdag, får jeg bekreftet av naboen. Første byfestivaldag i Oslo i år. Og Loaded kan trygt kalles en byfestival, midt i smørøyet på Kontraskjæret med utsikt til Rådhuset og Festningen og Oslofjorden. Kanskje til og med den ultimate byfestivalen?


Med Louien er Loaded 2023 ferdig booka

(21.04.23) Festivalen som starta opp i fjor, følger i egne fotspor. Her er det musikalsk kvalitet fra ende til annen.


The War On Drugs til Kontraskjæret

(10.11.22) I utgangspunktet et slags indie-band. Etter hvert et av de største stadion-bandene. Neste sommer spiller de på Kontraskjæret i Oslo.


Gluecifer kansellerer Europa-turnéen

(29.11.04) Biff Malibu er blitt vitt-sjuk, med den følge at Gluecifer dessverre må kansellere resten av Europa-turnéen. Konserten på Rockefeller den 21. desember kommer likevel til å bli gjennomført som planlagt. Her har du meldinga fra bandets plateselskap:


Gluecifer til Øya og Quart

(23.02.04) Det er i dag bekrefta at Gluecifer skal spille både på årets Quartfestival og på Øyafestivalen.


Gluecifer: Reversed EP

(09.09.02) Det store Glueciferåret avsluttes (?) på plate med et stykk EP du neppe ønske å leve foruten. Pur rock'n'roll - men Gluecifer er på langt nær så enspora som enkelte vil ha det til.


Det gjensidige kjærlighetsforholdet Gluecifer - Tromsø

(21.04.02) (Tromsø/PULS): Gluecifer, selvutnevnte konger av rock, står høyt i kurs blant dongeribekledd, rawk-forherligende ungdom i Tromsø. Det begynner faktisk å bli en hel del av den sorten her, og en ikke ubetydelig mengde av dem befant seg denne kvelden på Strøket for å se sine helter i aksjon.


Gluecifer på Norwegian Wood?

(08.03.02) Etter hva vi erfarer vil Gluecifer forsøke å sette fyr på omgivelsene rundt Frognerbadet i sommer. De er så godt som klare for årets Norwegian Wood.


Gluecifer fra Ground Zero

(27.02.02) Gluecifer tar fart igjen - endelig! De er nok alt i alt det norske rockebandet som er best kjent utafor landets grenser. 8. april har de en splendid sjanse til å erobre verden for alvor. Da er de klar med "Basement Apes". Vi har fått fått en forhåndskopi med fem låter, og vi lover... vi lover at schvære ting er på gang!


Gluecifer: Rock'n'Roll-profeter

(09.02.01) (Tromsø/PULS): Fra de gikk på scenen i går og til de gikk av igjen, var alt de gjorde en rå maktdemonstrasjon av hvorfor Gluecifer er et av Norges beste live band. Fra en vanvittig åpning med låta "I Got A War", til de utslitt ramler av scenen en og en halv time senere, viser de alle hvor skapet skal stå. Og ikke minst hva som skal være inne i skapet.


Hellacopters og Gluecifer til Tromsø!

(24.01.01) Hold på hattene, heis flagget og hent fram ølet! Det er klart for to konserter i Tromsø som det kommer til å gjetord om i ettertid: Hellacopters og Gluecifer er på vei innom Tromsø. Be there.


Gluecifer er sommer'ns festivalband!

(25.05.00) Sommer er festivaltid. For CD-aktuelle band betyr det ofte hektisk aktivitet på kryss og tvers i Europa. Norske Gluecifer, som slapp CDn "Tender Is The Savage" på SubPop tidligere i år, er booka inn på mange festivaler i Nord-Europa. Og flere festivaltilbud ramler inn til kick-ass-rockerne.


Gluecifer: Tender Is The Savage

(02.05.00) Jeg har fått meg en ny yndlings rock'n'roll-antheme. Den som finner en bedre rett-fram-rock'n'roll-låt enn "Rip-Off Strasse" neste trettidøgn bes merke mailen URGENCIA - og vennligst ta kontakt med denne adressa: arild@puls.no


Norsk Kulturråd har fordelt nesten 2 millioner

(22.02.00) Krøyt, Madrugada, Beezewax, Sister Sonny, Bønkers, Dipsomaniacs, Seven, Tolv Volt, Gluecifer, Palace Of Pleasure… Noen setter kursen utaskjærs, andre holder seg i Kongeriket. Felles for disse – og ganske så mange andre band – er at de har fått turné-støtte fra Norsk Kulturråd.


Fire norske band til USA

(21.02.00) Hele fire norske band deltar i år på South By South West-festivalen (SXSW) i Austin, Texas.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.