Foto: Siri Bjoner

Nubiyan Twist, smakfull jazz fra Yorkshire

Store deler av Oslos danseglade befolkning gikk glipp av en fantastisk kveld på Cosmopolite. Hummusjazzbandet Nubiyan Twist spelte til dans og de som var der danset, men det hadde vært plass til mange flere. Og ja, genren er kanskje en spøk, men bandet er dyktig som få: Syv velutdanna, spennende musikere og vokalist Ria Moran som spiller en salig blanding av vest-afrikanske rytmer, jazz, soul, rock, reggae, mathrock …


Nubiyan Twist / Cosmopolite / 20.10.22


Foranledningen er selvfølgelig en melding fra jazzkompisen. - Vi må på Nubiyan Twist. - JA, svarer jeg, de spiller jo hummusjazz!!! - Høh? Vaffornohummusjazz???

Det var kanskje ikke helt sånn de samtalene gikk, men vi har vel alle flira litt av betegnelsen “hummusjazz”. I en verden der få band kan båssettes i én genre er det på tide å dra inn litt humor, synes jeg.

Planene om Nubiyan Twist startet på et gutterom i Yorkshire og ble etter hvert et band, der samtlige studerte musikk i Leeds. Ria Moran studerte sammen med dem og har blitt med som vokalist den siste tiden. Ti år har de holdt på, de er unge og rutinerte og det svinger. At de begynner å finne sin egen stil, sin egen stemme, er helt tydelig. Utviklingen til bandet går bare én vei og jeg gleder meg til å følge med videre!

De som følger norsk landslagsfotball vet at det hjelper ikke å ha superstjerner på laget om egoene ikke kan tøyles nok til at de greier å samarbeide. Den direkte motsatsen til Nubiyan Twist: De er genialt flinke men backer hverandre opp, det er mye glising og latter og gode vibber på scenen. Jeg skjønner godt at de (som leder Tom sa) “har jobber på siden for å ha råd til å holde på med Nubiyan Twist”. Jeg har hørt en del på dem før konserten, og det vi fikk servert i kveld var et par hakk over det de har gjort tidligere.

Til dere som vil sjekke ut bandet: Begynn med “Tittle Tattle”, for den stemmer mest i forhold til det vi fikk servert fra scenen. Skiva “Freedom Fables” kom i fjor men soundet til bandet har allerede endret seg til noe mer edgy, dansbart, spennende, unikt. Innspillingene som ligger ute bærer veldig preg av utgangspunktet deres: Afrikanske rytmer møter jazz, men det de serverte torsdag var et band som virkelig har funnet stemmen og genren. Kanskje det hjalp å kalle det hummusjazz?

For det var som den beste hummus. Fløyelsmykt men spennende, full av smak og opplevelser, som bare ga mersmak. Én skål er ikke nok, man vil bare fylle tallerkenen med denne vidunderlige musikken som ble oss presentert.

Det var en fest fra første strofe, for både band og publikum. Det var ei rett foran scenen som sang med på alt! Og sånt betyr mye for et band som besøker Norge for første gang. Vi får virkelig håpe det ikke blir siste, for dette var moro!

Setlist: Unknown/medley, Flow, You'll Stay Down, Morning Light, Tell It to Me Slowly, Buckle Up, Tittle Tattle, Dub, Pray for Me (Part 1), Pray for Me (Part 2), Basa basa, If I Know


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hummusjazz til Cosmopolite!

(17.10.22) Nubiyan Twist kommer til Cosmopolite torsdag denne uka, og i den anledning har vi tatt en liten prat med Tom Excell (bandleder) og Ria Moran (vokalist) om dagens virkelighet for band, feminisme, Yorkshire og hummus!


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.