Loaded: Rick Grove overbeviste live

“Ups, der ble det giss istedetfor G så det hørtes ut som jeg spilte riktig og alle andre spilte feil” Rick Grove holder på å le seg skakk (resten av bandet også) og publikum fniser med. Første konserten på dag to ble festivalens store overraskelse.

Rick Grove / Loaded, Kontraskjæret / 09.06.23

Av Siri Bjoner // 10.06.23

Jeg ble ikke nevneverdig imponert over det jeg hadde hørt tidligere men skal villig innrømme at jeg kanskje avfeide det litt raskt og ikke hørte nok. Av og til må man lytte seg inn på skiver. Men live var det ingen tvil – dette var knallbra fra første strofe.

Unntatt de som var i feil tone, da.

Rick Grove har mange positive egenskaper. Han elsker å stå på scenen. Han har et smittende glis som sprer seg til resten av bandet, eller kanskje de alle bare synes det er skikkelig kult! Låtmaterialet er gjennomtenkt og godt, det er gode tekster og alt stemmer. Dessuten er han helt RÅ til å spelle gitar.

Barnesykepleieren måtte reise seg. “Når ting er sjitbra, må jeg bare reise meg, det er kvalitetsstempel!” hun har god musikksmak så jeg fulgte litt med på om hun satt på teppet eller sto under konserter resten av dagen. “Ser du at alle er her? Det er to som sitter på en benk der borte, ellers er absolutt alle på områder her og hører på ham. Alle har skjønt at dette er knallbra!”

Og jeg er helt enig. Dette var en perfekt, sløy, behagelig start på dagen. Kvaliteten på resten av bandet (Teodor på trommer, Marcus på keys og bass på Mikael) var høy. “Donaldkeyboard!” ropte sykepleieren og lo litt og jeg humret for akkurat der låt det litt sånn. “Fy faen! Dette er så bra!” og ja.

Rick Grove skal sikkert spille nær deg snart. Dra dit. Han er en artist du absolutt vil få med deg.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Loaded: Gluecifer avsluttet med et smell

(14.06.23) “Selvfølgelig er de kongene av rock, vokalisten kjører jo verdens vakreste bil!” Jazzkompisen synes det er moro med akkurat den diskusjonen. Alfa Romeo 159 vs 156, lzm, min Billy er jo seffers vakrest i verden. “Car full of stash handler ikke om at han har gardiner i den”, sukker jeg oppgitt. Vi blir nok aldri enige der.

Loaded: Tex Perkins & The Fat Rubber Band

(14.06.23) I notisboka har jeg skrevet: Tex Perkins akustisk var utrolig bra. Tex Perkins med fullt band var enda bedre. Er det mulig?

Loaded: Jenny Beth, den tøffeste dama vi har hørt

(14.06.23) Franske Jehnny Beth er råskinn på scenen. I en verden der kvinner i musikkbransjen fortsatt må jobbe tre ganger så hardt for å få en fjerdedel av respekten, har Loaded virkelig slått på stortromma med artister som Fieh, LP (som identifiserer som de/dem men aksepterer også hun/henne), og Jehnny Beth.

Loaded: LP, årets beste overraskelse

(13.06.23) Noen bandnavn er verre enn andre å google. Skov er et av dem, LP en annen. Selv det å søke i arkivene til PULS er utfordrende fordi man får opp alle vinylskiver som er anmeldt. Det var selvfølgelig jazzkompisen som først dro frem LP for å friste meg til Loaded. “Jeg har hørt det er råbra!” - jeg er ganske enkel å overtale.

Loaded: Fieh fyrverkeri

(11.06.23) Hva er likheten mellom Skov, Nubiyan Twist og Fieh? De er alle band som fyller scenen med unge og dyktige musikere, bra låter, energi og feststemning.

Loaded: Yot Club ringte matbjellen

(11.06.23) På en festival med respekt for seg selv skal det alltid være minst ett band som en publikummer ikke liker. Dersom alle liker alt, har man booket for snevert og kjedelig og trygt.

Loaded: Chuck Prophet er enda mer fornøyelig strømløs

(11.06.23) Chuck Prophet and the Mission Express var genialt. Vi var alle litt mer skeptiske til hvordan det ville låte akustisk. Prophet har fått seg en litt mer fancy (akustisk) gitar siden første konserten, Stephanie Finch er der med keyboard og Vicente Rodriguez spiller trommer og andre rytmeinstrumenter. Og det er litt kjedelig.